Etter nesten 8 måneder, 3 kontinenter, 13 land, 2 fadderbarn-besøk, 4 frivillighetsprosjekter og flere opplevelsesreiser, er vi plutselige tilbake i Norge. På en måte føles det som tiden har gått utrolig fort, men samtidig har vi opplevd så mye at det kjennes som det er veldig lenge siden vi la ut på reisen den 9. november i fjor.
Asia Reisen startet med et uforglemmelig fadderbesøk langt ute på landsbygda i vakre Nepal. Neste stopp var India hvor vi jobbet på et prosjekt for barn som bor i slummen. Et prosjekt vi trivdes veldig godt på og hvor vi ble så knyttet til barna at det var utrolig vanskelig å dra fra dem. I India fikk vi også reist litt rundt og opplevd mer av den unike kultur som kan beskrives som intens og fantastisk på samme tid. Vi fikk oppleve den magiske ruinbyen Hampi, de flotte strendene i Goa, storby i Mumbai og Delhi, og de spennende kulturelle byene Jaipur, Agra og den hellige byen Varanasi.
Afrika Fra Asia satt vi kursen for nye eventyr i Afrika. Der startet vi i Cape Town hvor vi jobbet på et barnehjem for jenter som ikke hadde hatt en god oppvekst. Et krevende, men givende prosjekt. Der fikk vi og bli kjent med vår hyggelig vertsfamilie som vi nå ser på som vår Sørafrikanske familie. Cape Town kom høyt oppe på listen av favorittbyer med mye spennende å se og gjøre. Historie, kultur, god mat, flotte fjellturer, besøk på vin-gårder og dykking med hvithai var noen av høydepunktene vi fikk med oss.
Etter oppholdet i Sør-Afrika, dro vi til Zimbabwe hvor vi i løpet av 3 uker campet oss videre gjennom Zambia, Malawi og Tanzania. Her fikk vi blant annet oppleve Victoriafallene, Zanzibar og Plan besøk i Malawi. Vi fikk også med oss flere ubeskrivelige safariopplevelser i South Luangwa, Serengeti og Ngorongoro. Ikke bare fikk vi sett "de 5 store"(Løve, elefant, bøffel, leopard og neshorn), vi fikk også kjenne på spenningen av å sove i telt midt i nasjonalparkene med bøfler, hyener og flodhester luskende rundt teltet vårt på nattestid.
I Tanzania kom vi oss begge (så vidt) opp til toppen av Afrika. Verdens høyeste frittstående fjell, Kilimanjaro (5985 moh). En fysisk krevende tur som ga en enorm mestringsfølelse da vi klarte det. Afrikaeventyret ble avsluttet i Kenya hvor vi fikk et etterlengtet møte med Beya som vi har vært Planfadder for i over 3 år. En fantastisk, men også tøff opplevelse da vi ble vitne til den forferdelige sult katastrofen som rammer det østlige Afrika.
Sør-Amerika I tredje og siste kontinent startet vi i Ecuador hvor vi først hadde en uke på det som virket som en annen planet, Galapagos-øyene. Her startet vi med spanskkurs som vi fortsatt med de neste ukene i Quito. Der fikk vi også gleden av å bli kjent med enda en hyggelig vertsfamilie. I Quito jobbet vi på et offentlig sykehus for barn. Vi fikk kjenne på gleden av å hjelpe med å gi syke barn en bedre hverdag, samtidig som vi måtte ta innover oss faktumet at små uskyldige barn kan bli alvorlig syke og se hvor forferdelig det er for de pårørende.
Fra Ecuador dro vi videre til Peru hvor vi gikk Inka Trail til underverket Machu Picchu. En nydelig og spennende tur. Neste stopp var i Argentina hvor vi jobbet på et suppekjøkken i et av de fattigste områdene i Buenos Aires. I Buenos Aires fikk vi senere med oss noe av det beste landet har å by på, biff, vin, tango og fotball. Vi dro videre gjennom Argentina, Uruguay og Brazil. Hvor vi blant annet fikk oppleve Igussufallene, opphold på ranch i Uruguay, og de koselige stedene Paraty og Ilha Grande i Brasil. Reisen ble avsluttet i Rio de Janeiro og Buzios hvor vi hadde to flotte uker med kombinasjon av sightseeing og strandliv før vi satt kursen tilbake til Norge.
Refleksjoner
Når vi nå ser tilbake på reisen føler vi oss først og fremst utrolig heldige og takknemlige. Takknemlige overfor de som har gjort denne reisen mulig, takknemlig til de som har hjulpet, støttet og fulgt oss, og ikke minst for alle de fanatiske menneskene vi har møtt og opplevelsen vi har hatt. Da vi før turen snakket om at en slik reise var det vi ville gjort hvis vi kunne gjort hva som helst var det mer som en fjern drøm. At vi nå har vært så heldige å få muligheten til å realisere drømmen, kjennes nesten uvirkelig. Vi er enige om at denne reisen har vært det best og samtidig det tøffeste vi har gjort. Selv om vi i forkant av reisen var klar over de store forskjellene som finnes i verden, var det noe helt annet å oppleve det på nært hold. Det var nok lettere å distanser seg fra fattigdom og nød når vi var langt fra det i trygge Norge. Når vi der imot fikk se med våre egne øyne og oppleve hvordan uskyldige barn som vi ble så knyttet til blir påvirket av dette, var det nesten uutholdelig. Det kjennes utrolig urettferdig og håpløst, og selv om man prøver å gjøre en forskjell virker det umulige å gjøre nok.
Dette var noe vi nok kjente mye på da vi jobbet med barna som bor i slummen i India. Barna som har så lite at de smiler rundt om du gir dem en ballong, og som gjemmer den i lommen som en dyrebar skatt. Barna som vokser opp i små skur og blir så glad for oppmerksomhet at de kaster seg rundt halsen på deg fra første gang de ser deg. Barn som har så lyst å lære men som ikke får oppfølgingen de trenger for å fullføre skolen, ofte fordi foreldre som selv har vokst opp på samme måte og ikke har tid til annet enn å jobbe 12 timers dager med hardt fysisk arbeid for å skaffe mat til familiene sine. For ikke å snakke om den grusomme virkeligheten til flertallet av jentene som vokser opp i India. Listen kan fortsette lenge og med lignende tilfeller fra det vi så i Afrika og Sør-Amerika også. Det er fryktelig å tenke på at 385 millioner barn i verden lever i ekstrem fattigdom, og at mange av dem også har det mye verre enn barna vi har tilbrakt tid sammen med. Som de over 20 millioner barn og voksne i det østlige Afrika som nå rammes av sult. På den andre siden har vi samtidig vært så heldige å få se det fanatiske arbeidet bistandsorganisasjoner som Plan International gjør i flere av landene vi har besøkt på reisen. Etter besøkene våre i Nepal, Malawi og Kenya er vi mektig imponerte over alt det viktige arbeidet Plan bidrar med i landene. Vi er overbevist om at Plan gjør en livsviktig forskjell i landene de jobber i, både for barna og lokalsamfunnene deres, og vi er stolte over å vite at vi som Planfaddere er med å bidra til dette.
I tillegg til dette har vi også møtt på mange flott mennesker i løpet av reisen. Alt fra Gopal, som har viet store deler av livet sitt for sikre at barn på landsbygda i Nepal får gå på skole, ekteparet fra Sør-Afrika som dro fra alt de eide for å opprette en klinikk som redder mennesker fra giftige slangebitt i Tanzania, til de frivillige som drev suppekjøkkenet og barnehagen vi jobbet på i Argentina. Det har også vært flott og se hvor mange som jobber frivillige og som brenner for å gjøre en forskjell. Vi har sett at dette er noe alle kan gjøre. da vi har møtt alt fra 17 år gamle ungdommen til en 65 år gamle pensjonist som har gjorde fantastisk innsats som frivillige. Sist men ikke minst, har det vært utrolig å oppleve hvor glade og fornøyde menneskene som lever i fattigdom fortsatt ser ut til å være. Lykken, gjestfriheten og gavmildhet er beundringsverdig. Noe mange av oss sikkert har mye å lære av.
Så til det store spørsmålet, har vi klart å gjøre en forskjell? Helt fra vi startet å drømme om reisen har vi vært klar på at det var det vi ønsket å oppnå. Nå når vi ser tilbake føler vi at svaret er ja, at vi absolutt har gjort en forskjell. Mye også takket være andre, da det er slik vi har hatt mulighet til å gjøre størst forskjell. Først og fremst takket være de som har vært med å gitt bidrag til Plan. Til nå har det blitt satt inn 77 750 kr til Plan innsamlingen vår, og gjennom fadderaksjonen har 14 barn fått faddere. Et resultat vi ikke en gang hadde turt å drømme om.
Vi føler også at vi har gjort en forskjell gjennom prosjektene vi har vært frivillige på, og når de som driver prosjektene fortsetter å gjøre en god jobb og det stadig fortsetter å komme nye frivillige er vi overbevist om at det over tid gjør en stor forskjell. Følelsen av å ha gjort en forskjell styrkes også av de hyggelig tilbakemeldingen vi har fått, spesielt fra de som sier at de har blitt inspirert til å ville gjøre noe lignende.
Vi har lært utrolig mye på reisen vår og selv om vi nå kommer hjem med tyngre hjerter er det opplevelser vi aldri ville vært foruten. Ved å jobbe som frivillig og bo hos vertsfamilier har vi vært så heldige å få lære enormt mye om landene, kulturene og menneskene vi har møtt. Vi har møtt mange spennende, hyggelig og morsom mennesker. Til tross for hva man kanskje frykter i disse dager, har vi opplevd at de fleste man møter nesten utelukkende er gode mennesker.
Erfaringen vi har fått på reisen setter virkelig ting i perspektiv. Vi ha blitt mye mer bevisste på hvor utrolig heldige vi er som har vokst opp med forutsetningene man har i et land som Norge. Det vi før har sett på som problemer eller bekymringer blir bagateller sammenlignet med livene og utfordringen til barna og familien vi har møtt. En annen viktig læring og bekreftelse vi har fått er at man selv opplever stor glede av å hjelpe andre, og hvor lite som egentlig skal til for å gjøre en forskjell. Vi gjør alle en forskjell hver eneste dag, for de vi møter og det vi velger å bruke tiden vår på, og jo større og viktigere forskjell en gjør, desto større glede og mening vil en mest sannsynlig føle selv også.
Vi vil avslutte reisen vår med å igjen si tusen takk til alle som har gjort dette mulig og til alle som har bidratt, støttet og fulgt oss. Det setter vi utrolig stor prise på. Det har virkelig blitt en reise for livet for oss på alle mulige måter. Til slutt vil vi oppfordre alle til å følge drømmene sine og til å gjøre en forskjell.
Tusen takk for en reise for livet.
Plan innsamlingen vår som nå går til sult katastrofen og fadderaksjonen vår er fortsatt åpne hvis noen ønsker støtte.
