På lørdag kveld møtte vi gruppen vi skulle reise med gjennom Øst Afrika. Inkludert oss var vi 17 stykker, pluss 2 reiseledere. En gruppe med stort mangfold. Selv om det var mange nasjonaliteter representert var vi de eneste som ikke hadde engelsk som første språk. De fleste fra England og Australia, men også noen fra Irland, Canada og USA. 3 par, hvor 2 er gifte (et på bryllupsreise). Ellers var det venninner, kompiser og flere som reiste alene. Alderspranget fra tidlig i 20 årene til midten av 30 årene ( vi måtte bare innse at vi var på den eldste delen av skalaen). Kjønnsfordelingen ble også ganske jevn når vi teller med de mannlige reiselederne som begge var fra Sør-Afrika.
Vi fikk litt praktisk informasjon og sosialisering rundt middagen før det var tid for å legge seg. Vi fikk utdelt et tomannstelt og ligge underlag. Første natt på camping gikk veldig greit, selv om det er første gang vi har opplevd så mye regn i Afrika. Vi fikk vertfall bekreftet at teltet var tett. Neste morgen stod vi opp klokken 04.45 for å ta fatt på første etappe. En strekning på over 500 km fra Victoria falls til Lusaka. Det var mye som måtte ordnes før vi kl 06.00 kunne sette kurs mot Lusaka som er hovedstaden i Zambia. Alle teltene må legges sammen madrasser, pakke bagasje og soveposer må pakkes og frokost må inntas og ryddes bort. Alle var flinke og hjelpe til så vi kom oss avgårde til planlagt tid.
Vi hadde bare kjørt et par minutter før vi måtte krysse grensen mellom Zimbabwe og Zambia. Reiselederne hadde gjort rett i å advare oss om at dette nok ville ta litt tid. Det tok over halv annen time å få stempel i passene til alle 19 og få komme inn i Zambia. Etter som vi kommer lengre nord i Afrika skal det vist bare bli verre, så det er bare å lære å bli vandt til det.
Første del av bussturen var preget av fine veier, lange sletter, lite bebyggelse og nydelig natur. Etter å ha vært på veien fra 06.00 - 14.00 med kun korte toalettbesøk /bushy bushy (som de kaller det når vi må bruke buskene), stoppet vi for å bokstavelig talt gjøre klar lunsj om the road. Pastasalaten ble raskt disket sammen i veikanten før vi tok den med inn i bussen og spiste samtidig som vi kjørte videre. Dette for å spare tid for å sikre at vi skulle ankomme neste camp site før det ble mørkt.
På grunn av mer ujevne veier og mer trafikk kom vi ikke frem før klokken 18.00 på kvelden. Da vi slo leir så vi både Zebra og impala antiloper som vandret rundt mellom teltene. Det var igjen tid for og sette opp telt, lage mat og komme oss på plass. For å få dette til å gå så effektivt som mulig er gruppen delt i fem team som hver dag roterer på å ha ansvar for hvert sitt området: Kjøkken, oppvask, pakking, rydding av buss og fridag.
Eivind ble passende nok plassert i kjøkkentjenesten første dag. Han hadde i forkant av turen vurdert å si at han var frisør eller noe for å forsikre seg om å ikke ende opp som mat ansvarlig, men røpet fort sitt virkelige yrke. Selv startet jeg i oppvasken. Da middag og oppvask var unnagjort var det igjen tid for en tidlig kveld for å sikre litt søvn før en ny tidlig morgen og lang dag med kjøring.
Første natt med camping og 12 timer på veien gikk overraskende bra. Vi er kommet i en gruppe med veldig hyggelige mennesker og reiselederne er utrolig dyktige. Bussen har behagelig seter og liggeunderlaget i telt er bedre en flere av sengene vi har sovet i på reisen så langt, så vi kan ikke klage. Ellers er det mye spennende å følge med på langs veien og høre på når reiselederne forteller. Neste camp site vi kommer til ligger midt i en nasjonalpark hvor reiselederne sier vi har mye å se frem til ( og ingenting å frykte så lenge man følger forhåndsreglerne. Så selv om vi har over 4500 km vei som skal unnagjøres de neste ukene er vi fortsatt ved veldig godt mot.
