4 dager i Malawi
- enreiseforlivet
- 9. mars 2017
- 3 min lesing
Etter oppholdet i Zambia gikk turen videre til Malawi. Kjøreturen fra Zambia til "Kande Beach" i Malawi var en vakker opplevelse. Turen var preget av flott natur, frodige grønne sletter, dyrkede jorder, høye fjell og sist men ikke minst smilende mennesker. Det virket som at alle var glade for å se den store lilla bussen vår som kjørte forbi. Folk vinket og smilte og barn løp ved siden av oss for å prøve å holde følge. Det var surrealistisk å se hvor glade og fornøyde befolkningen i et av verdens fattigste land så ut til å være.
Vår neste leirplass "Kande Beach" lå nydelig til like ved Lake Malawi. Lake Malawi er den nest største innsjøen i hele Afrika med en lengde på 560 kilometer, en bredde på 70 kilometer på det bredeste og 700 meter dypt. Ved denne leirplassen var det mulig for å oppgradere til små strand hytter, og de fleste (inkludert oss) benyttet muligheten til å få to netter i en seng. Hyttene var små og enkel men lå midt på stranden og hadde utsikt over Lake Malawi. Leirplassen hadde også en annen gode som ikke har vært hverdagskost på turen, nemlig WiFi. Alle var derfor rimelig raske med å logge seg på nett for å gi livstegn til familie og venner.
Siden neste dag gikk med til Plan besøk fikk vi ikke tid til å utforske området rundt "Kande Beach". Vi fikk der i mot sett mer på neste leirplass som lå bare et par mil lenger nord langs Lake Malawi på et sted som heter "Chitipa". Her hadde vi 2 netter og en full dag uten kjøring og opplegg. Vi kom frem til leirplassen på ettermiddagen og da alt var pakket ut og på plass gikk vi en kort tur for å sjekke ut området. Siden det viste seg at leirplassen hadde beach-volleyball bane møttes "Norge" og "USA" til kamp (hvor først nevnt selvsagt dro seieren i havn). På kvelden fikk vi en bedre middag og det ble til og med servert kake siden en i gruppen hadde bursdag.
Dagen etter stod vi opp tidlig for å rekke 06.00 oppmøte til en 32 kilometer lang fjelltur vi meldt oss på kvelden før. En tur som startet ved leirplassen og gikk 16 kilometer helt opp til fjellandsbyen "Livingstonia". Vi var litt i tvil på om vi skulle ta utfordringen, men siden det var under 2 uker til vi skulle prøve å bestige Kilimanjaro, følte vi at vi måtte få litt oppkjøring. 5 andre fra gruppen ble også med på turen, og vi ble fulgt av to lokale guider. Fra start var humøret var på topp og været var helt perfekt for en lang tur, overskyet og ikke for varmt.
På første del av turen var det mye stigning, men med et hyggelig turlag ble høydemeterne unnagjort i en fei. Første pause var på et utsiktspunkt hvor man kunne se store deler av Lake Malawi og skimte Tanzania på andre siden av innsjøen. Neste pause ble med en stor flott foss. Her tok guiden oss også med ned til en hule i fjellet hvor vi kunne se og strekke hånden gjennom fossen.
Når 16 kilometer var tilbakelagt kom vi endelig fremme til "Livingstonia". Her tok vi en kort lunsj pause. Det gjorde godt med litt mat og en pust i bakken før vi måtte starte på den like lange veien ned igjen. Noe som viste seg å bli litt mer utfordrende. De fleste i gruppa begynte og kjenne det i føttene, og etter bare et par kilometer ble vi truffet av et regnvær som kun kan oppleves under regntiden i Afrika. Regnværet førte med seg flere utfordringer. Veien ble ujevn og glatt, klær og sekker ble gjennomvåte og flere fikk vannblemmer i våte sokker og sko. Stemningen på vei ned ble da naturlig nok litt mer laber, men det hjalp litt da regnværet etter vært lettet og det ble snakket om kald øl i baren når vi kom frem.
9 timer etter oppstart var vi endelig tilbake. De fleste med slitne ben, gnagsår og vannblemmer, men etter en runde i baren og litt påfyll av mat forsvant smerten og stemningen var raskt på vei opp igjen. Hele tur følget var enige om at det hadde vært en fin tur som var verdt strevet, selv om den var litt i lengste laget. Det kjentes uansett veldig godt å få litt fysiskaktivitet med tanke på at de neste dagene skulle tilbringes i bussetet. Det blir spennende å se hvordan den 7 dager lange fjellturen til Kilimanjaro vil gå, det kan nok godt tenkes at vi faktisk vil lengte til bussetet.
Comentarios