Fra Ilha Grande fortsatt vi nordover til Rio de Janeiro hvor vi hadde en siste avskjedskveld med gruppen. Guiden tok oss med til takterrasse til en kompis hvor vi fikk servert nasjonalretten, Feijoada og nasjonaldrinken, Caipirinha. Etter et godt måltid og litt for sterke caipirinhas dro vi videre til et utested i Lapa hvor festen fortsatt ut over natten.
Neste dag møtte vi (noe redusert) foreldrene til Eivind som hadde kommet helt fra Norge for å feriere med oss i Brasil. Det var veldig hyggelig å få besøk, og til tross for jet lag og forsinket bagasje var de i topp form og strålende humør. Vi startet dagen med et par timer på stranden i nydelig vær. Selv om det nå er høst i Rio er temperaturen stort sett godt over 20 grader. Temperaturen i havet er også ganske bra og forfriskende. Noe vi fikk kjenne overraskende på når vi lå å solte oss på stranden og det plutselig kom en stor bølge og skylte over oss. Vi fikk heldigvis reddet mobiler og sekker, men både klær og håndklær var kliss våte. Etter en god latter og en dusj tok vi turen til Sukkertoppen. Et 396 meter høyt fjell som ligger i enden av Copacabana. Vi tok taubanen opp og timet det til solnedgangen slik at vi fikk nyte utsikten både i dagslys og i mørke. Kvelden ble avsluttet med tapas, øl og sangria på en koselig restaurant.
Resten av uken tilbrakte vi i Rio de Janeiro hvor vi bodde i en flott santal 2 roms Airbnb leilighet på Copacabana. Dagene ble brukt til sightseeing og litt strandliv. En dag syklet vi langs den flott strandpromenaden og rundt den 7 km lange lagunen Rodrigo de Freitas, med stopp i en stor botanisk hage. Vi tok også en tur til Lapa for å se på nabolaget og de kjente Selaróns trappene som ble laget av den lokale kunstneren Jorge Selarón på 1990-tallet. Han forvandlet da ved å bruke utrangerte stykker med keramiske fliser på alle de 250 trinnene en vanlig trapp til en stor mosaikk. Selaróns trappene har over 2000 fliser fra mer enn 60 land, deriblant en «God Jul» flis fra Norge. Ellers besøket vi en festning og fikk sett flotte bygg og kirker i finanssentrumet av Rio. Vi var veldig heldige med været og da det til og med ble bedre en meldt tok vi oss et par dager på stranden.
Et av ukens høydepunkter var fotballkamp på Maracanã stadion. Maracanã ble bygget til fotball VM i 1950 hvor det var nærmer 200 000 tilskuere på en av kampen i mesterskapet. Etter en ombygging er det nå kun sitteplasser på tribunene og stadion har i dag kapasitet til 78 838 tilskuer. Kamp på Maracanã var noe vi visste at foreldrene til Eivind hadde lyst å få med seg, så vi hadde derfor ordnet dette som en overraskelse bursdagsgave til dem begge. Vi så lokal laget Fluminense fra Rio mot et av topplagene. Stadion var langt i fra full, men med setet midt mellom supporter gruppene fikk vi kjenne skikkelig på stemningen. Kanskje litt i det meste laget da det på slutten endte med opptøyer mellom de forskjellige supporter gruppene til Fluminense, og alle inkludert oss ble jaget ut av stadion av vakter med batong og pepperspray. Vi var faktisk så nær på at vi kjente pepperspray i både hals og øyner. Kule som de er, taklet foreldrene til Eivind hendelsen veldig bra, og sa i etterkant at det egentlig var litt stilig å ha fått oppleve. Kampen forøvrig var spennende med god kvalitet. Bortelaget scoret allerede etter 10 minuttet. Hjemmelaget utlignet like etter, til elleville jubel fra fansen helt til dommeren annullerte målet på grunn av offside. Etter dette var det ikke vanskelig å forstå at tilropene fra tribunen til dommeren resten av kampen ikke var av det oppmuntrende slaget. Hvis noen var i noen som helst tvil, forsvant den i pausen da nesten samtlige supporter viste fingeren og brølte til dommeren da han gikk av banen. Fluminense presset godt i andre omgang men fikk ikke ballen i mål, og da bortelaget igjen scoret på frispark i det 80 minutt ble det svært dårlig stemming på tribunene. De siste 5 minuttene av kampen var det nok ingen som så da opptøyene allerede var i gang.
Et annet, og veldig annerledes høydepunkt i Rio var guidet favela tur. "Favela" er det portogiske ordet for slum og selv om mange som ser på Brasil som et relativt velstående land er det store forskjeller på rik og fattig hvor en stor andel av befolkningen i slike områder. Favelane vi besøkte kalles Rocinha og er med sine 200 000 innbyggere fordelt på under 1,5 kvadrat kilometer, den mest befolkede favelaen i hele Brasil. Vi ble fulgt av guiden Fernando som tidligere selv har bodd i området. Han tok oss ved hjelp av kollektivtransport med til toppen av favelaen hvor vi fikk komme opp på en takterrasse med utsikt over bydelen. Han fortalte at husene som lå øverst i åsen var mest attraktive på grunn av utsikt og liten sannsynlighet for kloakkoversvømmelse i gatene. Han pekte også ut flere skoler og et idrettsanlegg med svømmebasseng som regjeringen har satt opp for at flere av barna i Rocinha skal ha mulighet til å gå på skole og drive idrett. Selv om skolene har delt skoledagen i 3 skift (morgen, ettermiddag og kveld) for å ta inn flest mulig barn, er det langt i fra plasser til alle.
Vi gikk fra toppen av den bratte skråningen og gjennom de trange gaten mens Fernando fortalte og viste oss rundt. Husene varierte i størrelse og standard. Befolkningen har benyttet seg av høyden for å få plass i det lille området, flere hus har 9 til 11 etasjer, med en storfamilie i hver etasje. Fernando forklarte at rundt 1,4 millioner av Rios 6,3 millioner innbyggere bor i favelaer, men at forholdene for mange har blitt litt bedre de siste årene. De er estimert at 65% av de som nå bor i favelaer i Rio er en del av det som blir betraktet som Brasils nye mellomklasse. Selv om de fortsatt har ganske lave inntekter lever mange i langt bedre standard enn hvordan slum områder ofte fremstilles. De fleste husene er bygget av murstein og sement, og flertallet har innlagt vann og elektrisitet. Favelane har eget sykehus og flere små bedrifter med alt fra banker, frisører, butikker og restauranter til advokat kontor. Det er de dårlige sanitære forholdene, kriminalitet, sykdom og mangel på utdannings som skaper mest problemer i området. Etter at myndigheten og politiet har tatt over styringen fra narkotika mafiaen i Rocinha har det blitt tryggere, men de har fortsatt store utfordringer.
Det ga sterkt inntrykk å vandre gjennom de trange gatene å se hvor tett befolkingen bor. Kontrastene er stor fra luksus skyskraperen med hotell og leiligheter som ligger bare et par kilometer lengre ned mot stranden. Noe som var en av grunnen til at vi ville ta en slik tur, for å få en bedre forståelse av hvordan over 20% av befolkingen i Rio faktisk bor. Vi var også nøye med å velge et selskap hvor mest mulig av betalingen vår gikk til gode tiltak for beboerne i Rocinha.
Før vi dro fra Rio måtte vi selvfølgelig få med oss den ikoniske Jesus-statuen som står på toppen av det 700 meter høye fjellet Cocovado med utsikt over hele byen. Vi bestemt oss for å ta toget opp og kom oss med første turen for dagen. Vi ble dermed noen av de første som kom opp til statuen og fikk nyte et par minutter før det ble overfylte med mennesker. Den 30 meter høye og 635 tonn tunge statuen er et syn i seg selv og med den flott morgenen og utsikten over byen ble det en flott opplevelse. Det samme ble Samba og Danse showet vi var på samme kveld, men imponerende fremførelser og kostymer.
Etter en uke i Rio er både foreldrene til Eivind og vi enige om at det er en fantastisk by. Vakre lange strender omringet av skog og høye fjell. Byen er stor og det er mye spennende å se og finne på. Rio byr også på god mat, god shopping og bra uteliv. Selv om byen har et skummel kriminalstatesikk har vi følt oss relativt trygge når vi har tatt enkle forhåndsregler. Vi har ikke opplevd noe skummelt, utover en påminnelse på hvor forsiktige man må være med eiendelen sine. Da moren til Eivind badet på Copacabana ble nemlig sekken hennes snappet opp rett foran nesen på oss andre uten at vi i la merke til det. Heldigvis var det ingen verdisaker i sekken, og overaskende nok var den raske tyven «omtenksom» nok til å slippe sekken fra seg med alt innhold bare 10 meter fra oss.
Ellers har vi bare gode ting å si om Rio. Man får virkelig den ideelle kombinasjonen av storby og strandliv. Blir det for hektisk er det heller ikke mange timen en skal kjøre for å komme til ferieparadis som Ilha Grande, Cabo Frio eller Buzios. Hvor vi sammen med foreldrene til Eivind dro vider til sist nevnt på søndag. Rio levde definitivt opp til våre høye forventninger, og er absolutt en by vi kan tenke oss å besøke igjen. Da kanskje i februar måned for å få med oss det verdenskjente karneval festivalen som arrangeres hvert år.
