Statusrapport fra jobb

Det er rart å innse at vi allerede er på siste uken som frivillige i huset med jentene våre (som vi nå kaller dem). Tiden har gått ufattelig fort og vi er på ingen måte klar for å dra fra dem. De siste ukene har gått overraskende bra. Vi har kommet inn i rutinen og det virker nå som at jentene ikke bare har blitt vant til å ha oss der, men faktisk også setter pris på det. Nå blir det nærmeste krangel om hvem vi skal hjelpe med leksene og leke med. Mange av jentene forteller oss om skoledagene og familien sine og vi får flere og flere god klemmer når vi kommer og når vi skal gå. Til og med de eldste jentene har blitt mer interessert og slår ofte av en prat.

Vi har og fått en god tone med de som jobber i huset. Vertsfamilien advarte oss om at flere andre de har hatt boende ikke har gått så godt overens med de ansatte så vi har fra starten prøvd å bygge gode relasjoner med dem også. Det viste seg at det ikke var mye som skulle til, litt småprat og tilbud om å hjelpe til dere vi så det trengtes, rakk langt. De siste dagene har de flere ganger fortalt oss at de kommer til å savne oss og at vi ikke må dra. De sier at vi ikke er «late» som de andre frivillige de har hatt der, men det kommer nok mest av at vi hjelper litt ekstra til med det som egentlig er deres jobb, slik at de får rolige dager. Det er jo egentlig ikke en del av vår «arbeidsbeskrivelse», men når vi allikevel venter på at jentene skal skifte eller er opptatt er det bare greit å ha noe å gjøre. Store deler av tiden vår går ellers med til leksehjelp. Det er tydelig at flere sliter på skolen så det kjennes godt å kunne bidra. Noen av jentene har funnet egne løsninger med å fordele oppgaven til de som er best på dem, og gjør leksene for hverandre. Her en dag satt jeg og hjalp en av jentene i en time før jeg forstod at hun gjorde leksene til en av de eldre jentene. Vi prøver å forklare at de er bra å hjelpe hverandre men at det er viktig at de som har fått leksene faktisk lærer det selv. Eivind har og hjulpet en av husmødrene med kjøkkenhagen. Det er fortiden stor vannmangel i Sør-Afrika så de kunne ikke plante nye grønnsaker, men det var uansett behov for en opprydding. Vi kjøpte også inn frukt og laget fruktspyd til jentene en av kveldene. Kostholdet deres består daglig blant annet av loff med peanøttsmør to måltider og kaffe eller te med ekstremt mengder sukker, så vi har prøvd å hinte frem på til kokken at sunnere alternativer kan være fornuftig.

Det viste seg at jeg endelig kunne bruke utdanningen og jobberfaringen min fra HR yrket til noe fornuftig. Etter å ha hjulpet en av de eldre jentene med å skrive CV sist uke spurte jeg sosialarbeideren om det kunne være nyttig hvis jeg satt opp en jobbsøking workshop. Sosialarbeidene sa at det var et kjempe bra forslag og at det var flere av jentene som kunne ha nytte av det. Jeg forberedte en sesjon med hovedfokus på: - Hvorfor man trenger en jobb - Hvordan bestemme seg for hvilke jobber man vil/burde søke på - CV tips - Søknads tips - Intervju tips I tillegg laget jeg en mappe til PCen jentene har tilgang til med forskjellige CV- og søknadsmaler samt dokumenter med tips til de forskjellige stegene i jobbsøkerprosessen. Alle de 5 jentene som fikk tilbudet dukket frivillig opp til workshopen på tirsdag. Jeg merket at de fleste av dem ikke var super motiverte på å komme seg ut i jobbmarkedet, så vi brukte en del tid på det første og andre fokuspunktet. Det ble også tid til å gå raskt gjennom de siste punktene og til å vise dem malene og dokumentene de kunne bruke. Jentene virket fornøyde med workshopen og flere av dem har tatt meg opp på tilbudet om å få individuell hjelp med CVen.

Ellers går dagen med til lek og moro. Fotballen er fortsatt populær og det samme ble Twister spillet som vi hadde med på onsdag. Det skal fortsatt en del koordinering og streng dommeraktivitet fra vår side for å unngå krangel og rabalder, men det har gått relativt greit. I morgen som blir siste dag har vi planlagt noen helt spesielt for jentene. Eivind har bestemt seg for at han vil lage en tre-retters middag for alle jentene og de ansatte. I tillegg har vi reservert baner og skal ta dem med på bowling. De ansatte mente at det er alt for mye å gi fra vår side men vi fortalte vi ønsket å gjøre noe spesielt for dem og de fantastiske jentene før vi drar. Vi gleder oss masse til det som forhåpentligvis blir en bra dag, men gruer oss selvfølgelig også til å måtte ta farvel med jentene vår.