Starten på Argentina oppholdet ble skikkelig dritt, i hvert fall for min del. Vi tok grundig feil da vi trodde det var i India vi skulle få mest problemer med magen, det skulle nemlig vise seg å bli Sør-Amerika. Først med litt lettere irriterte mager etter et sushimåltid i Lima, etterfulgt av et mye heftigere tilfelle for meg i Buenos Aires. Vi kom frem til hostelet på kvelden og gikk rett ut for å få i oss noe mat. Vi endte med å dele en pizza rett bort i gata før vi gikk tilbake til rommet. Jeg fortalte Eivind at jeg følte meg litt kvalm da vi la oss, og det tok ikke lang tid før jeg måtte løpe til badet. Dette ble starten på en lang natt hvor jeg var opp rundt en gang i timen. Det er ikke godt å si om det var pizzaen eller maten på flyet som stod bak, men det var tydelig at kroppen ikke var fornøyd. Vi hadde spist stort sett det samme men heldigvis slapp Eivind unna så vi trengte ikke å krangle om toalettet og søppeldunken som ble spy-bøtte. Matforgiftningen ga seg sakte men sikkert og etter 2 dager i sengen var vi klar for å utforske Buenos Aires. Det var blitt søndag og vi bestemte oss for å bli med på en sykkeltur som var inkludert i pakken vi hadde booket med frivilligarbeid og opphold. Sykkelguiden vår Pedro viste oss den nordlige delen av Buenos Aires. Det er en utrolig stor by som vi i løpet av 3 timer på sykkel kun fikk sett deler av. Byen har over 3 millioner innbyggere for delt på 230 kvadratkilometer. Vi var heldige med været og Pedro sa at søndag var den beste dagen for sykkeltur. Det var lite biler og mennesker i gatene så det var lett å komme seg rundt. Med stor entusiasme viste Pedro oss rundt i byen sin. Han hadde mye kunnskap og masse og fortelle. Første stoppet for dagen var det kjente monumentet Obelico de Buenos Aires. Et monument som ble bygget i 1936 og er 68 meter høyt. Vi besøkte også flere bydeler og nabolag der vi fikk sett mange kjente bygninger. Sykkelturens siste stopp var La Recoleta gravplass, en av Buenos Aires mest besøkte turistattraksjoner. Kirkegården hvor velstående og mektige argentinere ligger begravd. Alt fra presidenter og generaler til kunstnere og store idrettsutøvere. Med over 4 000 gigantiske graver som ligger på rekke og rad, ga det følelsen av at man nærmest var i en liten landsby. Det var og et gravkammer som utmerker seg. Familien Duartes, hvor den folkekjære «Evita» er gravlagt. Over seksti år etter at den karismatiske og populære førstedamen døde av kreft, bare 33 år gammel, hedres hun stadig med friske blomster på gravstedet hver dag. Guidet sykkeltur var en veldig fin måte å se byen på. Man får dekket et ganske stort område på et par timer og det føltes relativt trygt selv om vi ofte syklet på trafikkert vei. Pedro advarte oss om å være på vakt da han mente trafikkreglene mer ble sett på som anbefalinger enn lover i Argentina. Det var uansett mye bedre enn i Peru og for ikke å snakke om Ecuador, hvor vi ikke hadde turt å verken sykle eller kjøre på noen av veiene. Bortsett fra den dritt dårlige starten på oppholdet trives vi godt i Buenos Aires. Vårt nye hjem for de to uken vi er her, et stort rom med eget bad på et av byens største hosteler, er overraskende fint. Hostelet er rent og betjeningen hyggelig men støynivået på nattestid er litt vel høyt for vår del med fest og basar hver kveld. Nå er det nok fåtallet av gjesten som er i seng før klokken 23 og som skal på jobb tidlig som oss, så det er vel slik det skal være på hostel.
