Etter 2,5 time med ferje fra Buenos Aires kom vi frem havnebyen, Colonia i Uruguay. Vi dumpet bagasjen på hotellet før guiden tok oss med på en gåtur i byen. Det tok ikke mer enn en times tid å se hele byen. Den gamle delen hadde veier av brostein og flere koselige små butikker og cafeer. Den nye hadde en hovedgate med et par hoteller, en nær butikk, en bank og et apotek. På kvelden så vi fotballkamp på tv og var ute og spiste på en hyggelig pub med resten av gruppen.
Reisefølget vårt på denne turen er en hyggelig gruppe og en trivelig guide fra Argentina. I gruppen på 12 er vi de eneste som ikke reiser alene, og de eneste fra Norge. Vi er 9 jenter, 3 gutter (+guiden) aldersspranget er fra 19 til 34 år og med nasjonaliteter fra Storbritannia, Australia, Tyskland, og Sveits.
Neste dag kjørte vi to timer i buss til Montevideo som er hovedstaden i Uruguay. Her bor over 1,3 millioner av landets 3 millioner innbyggere. Landet har forøvrig 13 millioner kyr og er da naturlig nok verdens største kjøtt eksportør kalkulert på antall innbyggere. Hovedstaden er kjent for flotte strender og arkitektur. Montevideo skal også være den mest tilbakelent hovedstaden i Sør-Amerika. Noe som vi også la merke til når vi vandret rundt i byen. Vi ble med på en gratis guidet gåtur i den gamle delen av sentrum. Guiden var veldig trivelig og forklarte oss mer om den tilbakelent livsstilen i byen og i Uruguay generelt. Hun fortalte at de hadde mer konflikter på grunn av fotball enn politikk, og at uroen man har i mange andre land ikke har nådd Uruguay. Et godt bevis vi fikk sett på dette var bygget presidenten jobbet i som var nesten helt ubevoktet.
Siste stopp i Uruguay var på en ranch utenfor byen Mercedes. Her tilbrakte vi 2 dager og nøt det livet på landet har å by på. Vi ankom ranchen i nydelig høstvær og ble tatt godt imot av eieren og hans tre hunder. På gården hadde de også hester, kyr, høner, katter og en valp som vi senere også ble kjent med. Da vi kom frem fikk vi servert lunsj før hesteridning sto på programmet. For Eivind var dette hans første tur på hesteryggen. Han var litt nervøs i starten men klarte seg veldig bra. Rideturer varte i 30 minutter og gikk i sakte tempo til stor glede for uerfarne ryttere. Etter hesteridning var det ikke mer program for dagen. De fleste slappet av i en av de mange hengekøyen og nøt stillheten. Før middag ble vi sittende og nyte et glass rødvin mens vi så en nydelig solnedgang.
Neste dag startet med at alle som ønsket kunne være med å melke en av kyrne på gården. Vi fikk også være med og lage den kjente retten «Samosa» før det var mer fritid. Noen slappet av i det flotte været mens andre spilte volleyball eller fotball. Etter lunsj gikk vi en tur til en elv i nærheten. De landlige omgivelsene minnet litt om Jæren. Lange sletter med dyrkede jorder, vindmøller og dyr som vandret fredelig på beite. Til middag fikk vi servert kylling som hadde godgjort seg i flere timer på grillen. Etter et nydelig måltid ble det tent opp bål som vi ble sittende rundt utover kvelden.
Vi fikk to avslappende dager på ranchen hvor det var herlig å bytte ut trafikkstøy med fuglesang og eksos med frisk luft. Nå setter vi kursen for Iguazufallene, en lang reise med 16-20 timer i buss.
