Spanskkurs på Galapagos

Første uken i Sør-Amerika tilbrakte vi på Galapagosøyene i Ecuador. En gruppe øyer i stillehavet som ligger rundt 1 000 kilometer fra fastland og som ble dannet som følge av vulkanske aktiviteter for 1-4 millioner år siden. Øyene er klassifisert som en egen nasjonalpark og er på UNESCO's verdens arv liste. Galapagos er mest kjent for sitt unike plante- og dyreliv og Charles Darwins observasjoner da han besøkte øyene i 1835.

Vi landet på øya «Baltra» på det som må være en av de minste og mest øde flyplassene vi har sett. Siden flyplassen faktisk er det eneste som ligger på øya, måtte vi ta buss, ferje og taxi for å komme oss til byen «Santa Cruz» på naboøya «Isabela». Fra kaien i «Santa Cruz» skulle vi etter planen videre med båt samme dag til øya «San Cristóbal», men siden flyet var forsinket rakk vi ikke den siste båten. Vi måtte derfor ordne en overnatting i den lille havnebyen og ta båten neste morgen.

Det var med lettelse at vi gikk i land på San Cristóbal dagen etter. Sjøsyketabelltetene(?) som vi hadde kjøpt ved hjelp av tegnspråk av en ikke engelsktalende apoteker, begynte å miste virkningen (?) mot slutten av den 2 timer lange båtturen. San Cristobal er en av de større øyene på Galapagos med litt i overkant av 6000 innbyggere. Den mystiske vulkanøya er kjent for sine flotte strender og et fascinerende dyreliv. Her kan man møte på både sjøløver og iguana stort sett overalt. Det for eksempel ikke sjeldent at benken på øya er okkupert av sjøløver, som heller ikke er redd for å jage bort mennesker som satt der først. Det rike dyrelivet på øyen er også preget av arter som kun finnes på Galápagosøyene blant annet haviguan, elefantskilpadde, galápagospingvin og flere fuglearter.

Uken vi hadde på San Cristobal handlet i hovedsak om å lære spansk. Vi bodde på et lite hostel i utkanten av den fredelig og hyggelige havnebyen «Puerto Baquerizo Moreno» hvor vi hver dag ble hente av vår private spansklærer, Diana. Om det ikke var utfordrende nok å lære et nytt språk (spesielt for en med påvist dysleksi og en annen med symptomer), hjalp det ikke akkurat at Diane nesten ikke kunne engelsk. Vi måtte nøye oss med spanskforklaring på det meste, inkludert grammatikkregler som vi så vidt husker på norsk. Heldigvis tok Diana igjen det hun manglet av engelskkunnskaper med godt humør, interessante timer og veldig god tålmodighet. Istedenfor å sitte inne i et klasserom tok hun oss med rundt på øya. Og selv om vi var helt utslitt i hodet etter 4 timer undervisning hver dag, klarte hun å lære oss en del. Progresjonen fra og kun kunne si «una cerveza por favor» vil vi si er bra. Nå har vi lært flere setninger og ord som er nyttige i hverdagen, men har mye igjen når det kommer til grammatikk og samtaler. Forhåpentligvis vil vi lære litt mer når vi forsetter med spanskkurs i Quito.

Når vi ikke hadde kurs eller øvde på spansk brukt vi tiden på å utforske øya. Vi har blant annet gått en fin turløype som ligger like ved hostelet, besøkt flere strender og hatt gode middager på restaurantene i byen. Siste dag før vi dro fikk vi også med oss 2 dykk. På en av våre første turene etter vi traff hverandre tok vi dykker sertifikatet. Noe vi har hatt stor glede av i etterkant når vi er ute og reiser. Vi prøver alltid å ta et dykk eller to på stedene vi besøker som har gode forhold, og vi forstod fort at dykking var noe vi måtte få med oss på Galapagos hvor det sies at snorkling og dykking er et «must». Ikke for at øyene er kjent for korallrev eller veldig godt sikt i vannet, men på grunn av sannsynligheten for å se store skapninger, hvor det mest ettertraktede er hammerhai.

Vi ble med på en dagstur med en båt som tok oss med til det kjente dykkerstedet «Kicker Rock» som er kjent for å være et sted hvor haier, rokker, skilpadder og sjøløver holder til. Øyen kan ligne på et stort fjell og er delt på to steder slik at man kan svømme inn mellom de høye veggene. Fra tidligere dykk vet vi av erfaring at man ikke alltid får sett det man blir «lokket» med, men for Galapagos var ikke dette tilfellet. Allerede på vårt første dykk (59 minutter med en maks-dybde på 20 meter) fikk vi sett både, sjøløver, rokker, skilpadder, tunfisk, flere typer små hai og sist men ikke minst hammerhaier. Om ikke det var nok toppet det andre dykket det første. Et litt korter dykk på rundt samme dybde, hvor vi fikk se mye av de samme bare med større haier og litt bedre synlighet. På et tidspunkt hadde vi 10 hammerhaier svømmende rundt oss og på slutten av dykket endte vi opp inni den største fiskestimen vi noen gang har sett. En utrolig opplevelse.