Safari i South Luangwa National Park

enreiseforlivet
2. mars 2017
5 min lesing

Hva er det verste som kan skje når du er på safari? At Safari-bilen setter seg fast? Det fikk vi oppleve i South Luangwa National Park i Zambia. Og ikke nok med det, bilen satt seg ikke bare fast en eller to ganger. Hele tre ganger stod vi fast i gjørma. Det er nok en overdrivelse å si at det er det verste som kan skje, men det var litt nervepirrende. Etter å ha lagt bak oss 750 nye kilometer og nok en 12 timer dag med kjøring kom vi frem til South Luangwa wild life Camp. Kjøreturen hadde vært lang, men overkommelig med det vakre og spennende Zambiske landskapet å følge med på langs veien. Leirplassen for de to neste nettene lå like ved den kjente nasjonalparken. Vi ble advart om at det ikke var noen gjerder rundt parken og at det derfor var viktig å ta forehåndsregler; Alt som kunne spises eller drikkes måtte ligge igjen på bussen for å unngå ubudne gjester i teltet. I tillegg måtte man alltid holde seg innenfor camp området og ikke gå rundt alene. Toalettbesøk på nattestid var en omfattende prosess som innebar å først lytte etter lyder rundt teltet, hvis det hørtes trygt ut skulle man forsiktig åpne litt og lyse ut med en lykt. Hvis man så øyer reflektere i lyset måtte man lukke og legge seg ned igjen. Hvis ikke kunne man raskt sett seg ned bak teltet for å gjøre sitt fornødne. Dyr man kunne ha luskende rundt teltene på nattestid var blant annet flodhest, krokodille, elefant, hyener, leopard og løver, så vi bestemte oss for å prøve å ikke måtte gå ut av teltet på natten. På den siste kilometeren på vei inn til leirplassen møtte vi på både elefanter og giraffer. Vi parkerte like ved elven på hvor vi både kunne se og høre flodhestene i vannoverflaten. Da bussen var tømt og teltene satt opp fikk vi et par timer til å slappe av og nyte det idylliske stedet før det var tid for middag og en tidlig kveld. Det var litt vanskelig å sovne, og når vi først fikk det til våknet vi ved et par anledninger av mistenkelige lyder. Med minimalt væskeinntak på kvelden og intens overbevisning om at vi klarte å vente til de ble morgen, slapp vi unna å måtte utforske dyrelivet rundt teltet på nattestid. Neste dag handlet stort sett om safari. Vi startet dagen med en morgensafari fra 06.00-10.30. Gruppen ble fordelt i 2 biler med hver sin sjåfør/guide. Til vår store begeistring var nasjonal parken full av dyreliv. På første turen fikk vi blant annet sett elefant, sebra, impala antiloper og diverse andre dyr. Høydepunktet var da vi traff på en stor mannlig løve som lå og slappet av på savannen. Selv om bilen vår ikke kan ha vært mer en to meter fra løven så den ikke ut til å i det hele tatt ense oss. Vi ble sittende å studere det vakre dyret og fikk med oss en liten strek og endring av stilling før vi kjørte vider. Ikke så lenge etter fikk safari-guiden øye på en løvinne som lå godt skjult i noen busker. Da vi kikket nærmere fikk vi og sett to herlige små løveunger som lekte og klatrer rundt og på moren. Løvinnen holdt et godt øye med bilen, og da guiden merket at hun ikke var begeistret over å ha publikum kjørte han videre. Vi fikk et par timer på leirplassen før det var tid for dagens andre safari. Denne gange fra 16.00 -20.30 for å få med oss safari etter solnedgang. Parken var om mulig enda vakrere og villere i lyset fra solen som var på vei ned. Vi så igjen mange impalaer og sebraer, men fikk denne turen også sett flere giraffer, krokodiller, vortesvin og elefanter som stod like ved bilen vår. Vi fikk også med oss det vi ble fortalt var to ganske sjeldne syn. Det første var en stor hyene som vandret uforstyrret forbi oss da det fortsatt var lyst. Det neste og mest sjeldne var en flokk på rundt 20 villhunder som jaktet på savannen. Da safari-guiden så villhundene på savannen stoppet han bilen og spurte om vi var villig til å ta en risiko for å komme oss ned dit. Han forklarte at det var en liten sjanse for at vi kunne sette oss fast i gjørmen, men gruppen var enstemmig enig om at vi skulle prøve. Det virket lovende helt til vi kom til siste store grøft. Der ble vi stående bom fast. Vi tilbød oss å gå ut å dytte men guiden ba oss bli sittende. Til slutt måtte han gi opp og takke ja til hjelp. Etter et par dytt var vi fulle av gjørme men bilen var i det minste ut av den. Vi fikk se villhunden på nært hold, men det spørs nesten om det var vært det etter som bilen satt seg fast på samme sted på vei tilbake. Den gangen var det i det minste andre bilder til stede som kom til unnsetning.

Om ikke det var nok, satt vi oss fast en tredje gang da solen var gått ned. Denne gangen så vi ingen andre bilder og vi måtte nok en gang alle ut av bilen å dytte. Det gikk så lang tid at vi ble rimelig bekymret. Jeg som tidligere hadde spurt om de hadde med seg noen for våpen eller lignende, og fått til svar at det kun hadde et førstehjelpskrin var kanskje ekstra bekymret. Det var ikke mye mer betryggende å vite at vi hadde tilgang på plaster og bandasje hvis bilen skulle bli omringet av løver. Til slutt ga heldigvis gjørmen etter og vi fikk med oss siste del av safarien i mørket. Det var spennende å kjøre rundt i parken under stjerne himmelen, vel vitende om at det var mange flere dyr som vi ikke ville få øye på som allikevel ville se oss. Safari-guiden hadde med en hjelper som lyste med lommelykt og når han så øyer reflekter i lyset stoppet vi for en nærmer titt. Vi hadde håpet å se en leopard men måtte nøye oss med vandrende flodhester som hadde forlatt elven for å få seg litt mat, en svær krokodille og de andre dyr vi hadde sett tidligere. Vi så bare fotsporene fra en Leopard, men guiden "betrygget" oss om at vi garantert hadde kjørt like ved flere leoparder, men at det oftest gjemte seg godt. Vi var uansett veldig glad for at vi ikke hadde fått øye på noen da vi stod som enkle bytter og dyttet bilen i gjørmen. Etter 12 timer i bussen to dager på rad var det nesten litt komisk å frivillige melde seg på 8 timer med mer kjøring neste dag, men safarien var definitivt verdt det. Timene i safari jeepen gikk utrolig fort. Vi hadde på forhånd snakket om at safari kanskje ikke kom til å være så spektakulært som det blir fremstilt som. Vi hadde tidligere sett flere av dyrene i dyreparker uten å bli overstadig begeistret. Vi ble derfor svært positivt overrasket over hvor godt vi likte safariturene. Å se ville dyr i deres egne omgivelser var noe helt annet enn å se dem i en dyrepark. Spenning ved å ikke vite hva som ventet rundt neste sving og begeistring ved å få de fascinerende og vakre eksotiske dyrene på nært hold var en opplevelse vi vil huske lenge. Sammenlignet med besøk i dyrehager slipper man også å ha dårlig samvittighet for at dyrene holdes fanget. Noen nasjonalparker har også gjerder men de fleste har fortsatt enorme områder. Parken vi besøkte var som eksempel hele 9 000 kvadratkilometer. Hvor vi på de 8 timene vi hadde i parken kun fikk sett i underkant av 1% av hele området. Konklusjonen vår ble derfor at Safari ikke er oppskrytt, at bilen satt seg fast i gjørma bare gjorde det mer spennende og at vi gleder oss til de neste safari turen vi skal ha senere på opplevelsesreisen.