Inca Trail: Sør-Amerikas vakreste eventyr

Inca Trail er en av turene vi har hatt høyt på vår bucket liste og vi la derfor ruten innom Peru da vi planla Sør-Amerika turen. Det var også en tur vi tenkte min mor ville like, og da vi inviterte henne med var hun ikke vanskelig å be.

Inkariket hersket over store områder i Sør-Amerika fra begynnelsen av 1400-tallet til spaniernes erobring i 1533. Inkariket var på denne tiden et av verdens største imperier som strakte seg fra sør i dagens Chile, til den nåværende grensen mellom Ecuador og Colombia. Inkaen er kjent for jordbruk med terrassedyrking, avansert stein – og metall arbeid, og veving. Folketallet er vanskelig å fastslå med sikkerhet, men en beregning går ut fra at vel 4 millioner har befunnet seg under inkaadministrasjon. Etter gode erfaringer fra Afrika var vi veldig glad for at vi hadde valgt samme reiseselskap på denne turen, G-Adventure. Et kanadisk selskap som tilbyr mange spennende opplevelsesreiser. De har også gode ordninger på å jobbe sammen med og gi tilbake til lokal samfunnene i områdene de har reiser i. Inca trail turen vi hadde meldt oss på varte i 7 dager, med 4 dager gåtur og 3 overnattinger i telt i tillegg til to netter i Cuzco og en i Ollantaytambo. Vi møtte gruppen vi skulle reise sammen med i Lima og fløy sammen til Cuzco. Vi var 12 stykker i gruppen med nasjonaliteter fra Canada, USA, England og en til mor og datter på tur fra Norge. Yngste i gruppen var 23 år og eldste var mamma på 59. Vi landet tidlig i Cuzco og fikk dermed tid til å se oss litt rundt før informasjonsmøte på kvelden. Cuzco er en by i Andesfjellene sørøst i Peru. Byen ligger på 3400 moh. og har rundt 300 000 innbyggere. Under Inkatiden var Cuzco hovedstad samt kulturelt og religiøst sentrum i Inkariket.

Neste morgen ble vi hentet tidlig. Etter harde prioriteringer hadde vi klart å pakke det vi trengte i de små baggene vi hadde fått utdelt. Noe som var litt utfordrende da vi i tillegg til dagsekken vi selv skulle bære maksimal kunne ha med oss 6 kg hver inkludert sovepose og liggeunderlag. Som på Kilimanjaro hadde de her også med bærere, kokker og hjelpere slik at det eneste vi trengte å tenke på var å gå. Vi hadde også med en guide som selv hadde startet som bærer. Med 12 år og over 600 Inka Trail turer var det tydelig at han var erfaren. Første stopp for dagen var på et kvinneprosjekt G-Adventure støtter i området. Her fikk vi besøke en liten landsby hvor de lokale kvinnene fortalte oss mer om livene deres og blant annet viste oss hvordan de vasket, tvinnet og farget garn til veving. Et kunstverk av en prosess som krever mye tid og hardt arbeid. Vi fikk også se de flotte tekstilene de hadde vevet. For å støtte kjøpte mamma en flott duk og jeg et herlig skjerf vevet av alpakka ull. Videre gikk bussturen til de første Inka ruinene på turen. Ruinene av en stor landsby som lå på toppen av et fjell i Sacred Valley. Etter å ha gått rundt der i en time dro vi til en restaurant hvor vi fikk servert herlig tradisjonell mat til lunsj. Enda et prosjekt G-Adventure har tilrettelagt for å skaffe arbeidsplasser til de som bor i landsbyene. Der hadde de blant annet hjulpet til å bygge restauranten og fått inn profesjonelle kokker som hadde lært opp de lokale som nå drev stedet selv. På ettermiddagen kom vi frem til den koselige lille byen "Ollantaytambo" hvor vi fikk nok en guidet tur i det som var igjen av en stor Inka fjellandsby. Vi overnattet i byen og ble hentet av bussen tidlig neste morgen for å bli kjørte til start punktet for selve gå turen.

I strålende sol krysset vi sjekkpunktet og togskinnene som følger elven helt inn til Machu Picchu. Som mange sikkert vet er det ikke bare til fots man kan komme til den forlatte Inkabyen, fleste parten (i snitt rundt 2800 av de 3000) som besøker byen hver dag ankommer via tog og buss. Selv tok vi fjellveien som inkaene bygget for 600 år siden. Stemningen i turfølget var på topp og tempoet ganske rolig som er en god ting når man skal opp i høyden. Første dagen gikk vi 6 km og fra ca 2700 til 3100. Med flere pauser og stopp brukte vi rundt 6 timer på å nå camp. Det så ut til å gå fint for de fleste men mamma var en av dem som slet litt med høyden og ble veldig andpustne. I camp var det tid for en «dusj» med vaskevannsfat og våtservietter før vi samles i teltet og fikk servert varm drikke og en god middag. Etter vi var ferdige å spise tok det ikke lang tid før alle var tilbake i teltene sine for å sikre seg en god natt søvn før tidlig oppstart neste dag.

På dag nummer to ventet 11 km og det høyeste punktet på hele turen, " Dead womans pass" 4215moh. Vi startet med å gå bratt opp over fra 3100 meter og brukte vi rundt 5 timer på å komme oss opp til toppen med flere pauser underveis. Dette ble den tyngste dagen for mange, og stakkar mamma var en av de som slet mest. Eivind hjalp til med sekken hennes og det siste stykket mot toppen måtte vi gå 10 og 10 skritt med pustepauser mellom. Fra toppen startet nedstigningen til neste camp på 3600 meter. Etter et lite stykke på vei hadde vi lunsj stopp og fikk igjen servert en herlig 3 retters lunsj. Kokken og bærere tar oss igjen ganske tidlig på dagen og har spiseteltet og maten klar når vi kommer frem til lunsjplassen. Når vi starter å gå igjen tar det ikke lang tid før de har fått pakket ned alt og igjen løper forbi oss på stien med de 20 kg de bærer.

Tredje dag var turens lengste hvor 16 km måtte unna gjøres til neste camp. Vi gikk over nok en topp før vi igjen gikk en del nedover. Vi passerte flere inkaruiner denne dagen med lengre stopp og historie timer som guiden kalte det. Selv om det var spennende å høre historien virket det som de fleste i gruppen synes det kunne bli litt unødvendig langtrukne utgreiinger. Guiden var veldig flink og engasjert men brukte litt mange ord og gjentagelser for å få frem historiene. Noe som endte med at vi ikke nådde frem til camp før klokken 19, og derfor måtte gå siste del av turen i mørket. Etter en lang dag var det en sliten gjeng som møttes i teltet til middag og avskjed med bærerne. Det ble en hyggelig siste kveld i campen men det var nok flere som ville vært i seng litt tidligere med tanke på når vi måtte stå opp neste dag.

Fjerde og siste dag ble vi vekket klokken 03.30 på morgenen(natten). Vi fikk i oss en lett frokost og vandret ned den korte veien til sjekkpunktet man må gjennom. Det åpner ikke før 05.30 så vi måtte vente en time før vi kunne gå videre. Grunnen til vi allikevel stod opp så tidlig var at bærerne måtte rekke å pakke sammen og løpe ned til elven for og rekke et tidlig tog. I tillegg er det en fordel å komme tidlig frem i køen for å være en av de første gruppene som kommer frem til Machu Picchu. Vi fikk en god plassering som gruppe 5 av de totalt 17 gruppene som gikk den dagen. Etter rundt en time i ganske raskt tempo kom vi frem til Sol Porten, hvor vi for første gang på turen kunne se byen akkurat i det solen tittet over fjellene i øst. Fra tempelet på fjelltoppen fikk vi se byen bli lyst opp av solen. Videre fortsatt vi nedover langs fjellet og kom frem til byen før den var rukket å bli full av turister. Vi fikk mye tid til å utforske byen før vi måtte ta buss ned til Aguas Calientes for å rekke lunsj og toget vi skulle ta tilbake klokken 15.00. Guiden tok oss også med rundt i ruinene og viste oss de viktigste templene og bygningene. Han fortalte at forskere mener at det har bodd rundt 700 mennesker i byen og at den på slutten av 1500-tallet ble forlatt for at Inkaene ikke ville at spanjolene skulle finne og ødelegge byen. Det var ikke før i 1911 at en amerikansk oppdager, Hiram Bingham, fant frem til byen igjen.

Turen levde absolutt opp til de høye forventningene vi hadde. Det var utrolig flott å få oppleve dette underverket som har en så imponerende og spennende historie. Selve Inka trail ruten var nesten spektakulær nok i seg selv. Over 11 000 stein trappe trinn med forskjellige enorme Inka byer og templer underveis, alt sammen bygget i løpet av et par hundreår. 90% av Inkastien er fortsatt i dag original, kun 10% restaurert. Med de enorme steiner og imponerende oppbygningene er det nærmest uforståelig hvordan de har fått det til. Vertfall når det også er anslått at de laget over 40 000 km med lignende stier fra Cuzco helt til både Colombia og Ecuador. Når Inca trail ruten da i tillegg går langs det som må være noe av den vakreste og meste spennende naturen vi har sett er det ikke vanskelig å forstå hvorfor den er så populær. De frodige høye Andesfjellene med jungel i lavlandet, flotte trær og blomster, fosser og innsjøer og ikke minst den spektakulære stien som går opp og ned og helt langs kanten av de bratte fjellene. Vi var også veldig heldige med været. Vi måtte bare frem med regntøyet et par timer i løpet av hele turen og vi kunne ikke fått bedre vær på dagen vi kom frem til Machu Picchu. For oss som hadde drevet med høydetrening på Kilimanjaro og i Quito slapp vi unna utfordringer med høyden og synes turen gikk veldig greit. Verre var det for mamma som ikke hadde oppholdt seg i høyden, men som den rå damen hun er taklet utfordringen utrolig bra. Selv om det nok var frustrerende for henne som egentlig er i så god form. Selv om hun var 10 år eldre enn nesteldste i gruppen, er vi sikre på at hun egentlig var en av de sprekeste og mest fjellvante av alle. Hadde det ikke vært for høyden hadde hun lett gått fra hele gjengen.

Turen ble enda et flott eventyr som vi føler oss veldig heldige som har fått oppleve. Inca Trail er garantert en tur vi vil huske godt lenge, og som vi vil anbefale på det sterkeste til andre.