Marked, bursdagsfest og møte med hvithai

Sist helg ble svært innholdsrik med blant annet et Airbnb-opphold helt utenom det vanlige, markedstur i det hippe Woodstook distriktet, tradisjonell bursdagsfest og sist men ikke minst et skremmende møte med hvithaier.

Fra fredag til lørdag prøvde vi oss på et «home stay» i sentrum. Vi var i utgangspunktet skeptiske til å benytte oss av Airbnb her i Sør-Afrika, men med god erfaring fra slike opphold i både India og Nepal, og en utleier her som hadde fått utrolig mange gode anmeldelser, tok vi sjansen. Vi ble møt av utleieren Leonie som var en utrolig hyggelig dame. Hun viste oss rommet vi skulle bo på og introduserte oss for venninne som var med og tok seg av gjestene. De hadde to rom som de hadde leid ut i over et år, og det var lett å merke at de elsket det de drev på med. De hadde mange gode historier å fortelle og hadde møt mange spennende mennesker. De ga oss gode tips om området og Leonie som hadde gitt seg selv tilnavnet «Uber» insisterte på å både kjøre og hente når vi skulle til restauranten de anbefalte. En trendy Jamaica inspirert restaurant «Jamaica Me crazy» som serverte rimelig pizza, burger og lignende samt et godt utvalg øl inkludert vår nye favoritt ved navn «Fokoff». Vi tilbudet oss å betale Leonie for skyssen men det kom ikke på tale.

Oppholdet levde opp til alle de positive anmeldelsene vi hadde sett, og vel så det. Mer imøtekommende og hyggelige mennesker kan man lete lenge etter. Vi ble behandlet som nær familie og følte nesten vi ble kjent med dem bare på de få timen vi var der. Vi skulle ønske vi kunne bod der lenger men de var forståelig nok fullbooket til lenge etter vi forlater Cape Town.

På lørdag morgen fikk vi med oss et besøk på de kjente «Biscuit Market» i Woodstock, like utenfor Cape Town sentrum. Markedet kunne minne litt om «Papirøen» i København eller en mini versjon av «GladMaten» i Stavanger. Markedet har åpent hver lørdag og er som vi kunne bekrefte fra folkemengden, veldig populært. I et stor telt var det satt opp masse små boder som serverte spennende småretter. Det var i tillegg flere boder som solgte lokal øl og vin fra Sør-Afrika. Da klokken passerte 12.00 var vi enige om at det måtte være innafor å ta seg et glass som vi koste oss med mens vi vandret rundt i solen og hørte på en mini konsert som var satt opp. I den andre enden av markedet kikket vi også i små butikker og boder som solgte klær, kunst, suvenirer og lignende. Selv om det til tider var litt slitsomt å presse seg frem i folkemengden var atmosfære så godt at det var forståelig at så mange tok turen innom markedet hver lørdag.

.

.

.

På ettermiddagen dro vi tilbake til vertsfamilien for å bli med på en 35 års feiring vi ble invitert til av en av gjestene som var her på «åpent hus» helgen før. Vi synes det var veldig hyggelig av ham og invitere oss og takket selvfølgelig ja. Det ble en spennende kveld med grilling i gamle oljetønner, masse godt mat, et bryllups verdig kake-bord, og en innleid DJ som spilte skikkelig party musikk. Det må ha vært rundt 50 gjester i alle aldre. Både foreldre, besteforeldre, venner, venners foreldre og barn var invitert. Minste barnet, en herlig liten jente på bare 2-3 måneder var og med nesten hele kvelden og ble stadig tatt med ut på dansegulvet. Siden de fleste av gjestene er fra muslimske familier så det ble ikke servert alkohol, men vi så et par av vennene til bursdagsbarnet som «krydret» opp drinken sine litt bak garasjen. Det ble en hyggelig kveld og det så ut til at alle gjestene koste seg til tross for de store aldersforskjellene.

.

.

.

Det var herlig å finne sengen etter en lang og innholdsrik dag, men gleden ble kortvarig da vi satt på vekkerklokken og innså at vi bare ville få 3 timer søvn. Vi hadde nemlig meldt oss på hai-dykking dagen etter med oppmøte på et hotell i nærheten klokken 04.30! Vi følte så vidt vi hadde sovnet før klokken ringte igjen så den to timer lange kjøreturen til Gansbaai ble benyttet til å få litt mer søvn.

Sør-Afrika og havnebyen Gansbaai har rykte på seg for å være et av de beste stedene i verden for å komme ansikt til ansikt med den beryktede hvithaien. Etter å ha sett skrekk filmer som denne var vi litt skeptiske til hele opplegget, men etter å ha blitt betrygget om at de som driver slike selskaper i Sør-Afrika er veldig profesjonelle og at de aldri har hatt noen lignende hendelser, fant vi ut at vi måtte benytte muligheten når vi først var Cape Town.

Etter en lett frokost og sikkerhets gjennomgang gikk vi spente om bord i båten. Vi var totalt 19 stykker på båten, inkludert 4 fra mannskapet. Vi kjørte ut med båten i rundt et kvarter før ankeret ble senket og agnet sluppet ut. Guiden fortalte at de ikke mater haien men brukte innvoller og tunfiskhoder til å lokke dem til seg. Han sa at det ofte tok opp til en time før haiene dukket opp, så da vi allerede etter 10 minutter fikk øye på den først hvithaien ble vi ganske overrasket.

Så snart haien var på plass var det bare å få på seg våtdrakten og komme seg ut i buret. Vi var raske og fikk være med den første gruppen. Vi enset så vidt det kalde vannet da vi var mer opptatt av å passe på at verken fingrer eller tær skulle havne på utsiden av det lille buret. Følelsen kan nok best beskrives som skrekkblandet fryd der vi stod med vann til halsen og ventet på at haien skulle angripe agnet som mannskapet dro rett foran oss i en tau.

Vi fikk ikke tid til å grue oss lenge. Etter kun et par minutter fikk vi beskjed om å dykke under og fikk se frykten i hvitøyet/hvit haien i øynene. Selv om sikten i havet dessverre ikke var den beste kom haien så nær at vi fikk sett den veldig klart, og da den i tillegg bestemte seg for å dunke bort i buret fikk vi virkelig kjenne på kicket. Etter 5-10 minutter og flere møter med hvithaien på nært hold var det neste gruppes tur. Det var nesten like spennende å se de svære haiene fra båten og det ga oss også mulighet til å få noen blinkskudd med kamerat.

Vi fikk 3 runder i buret og så 2 forskjellige hvithaier, begge på rundt 3,5 meter. Sikten kunne helt klart vært bedre, men det var ekstra nervepirrende å ikke legge merke til haien før den var så nær at vi kunne ta på den (noe som forøvrig fristet litt, men som vi hadde fått streng beskjed om å ikke gjøre siden bare et lett sveip fra halen er nok til å brekke en arm). Guiden fortalte at vi var heldige som hadde møtt på så aktive haier og at det ikke var vanlig at de kom opp til buret gjentatte ganger. Vi som hadde tenkt at vi kanskje var heldige hvis vi fikk se glimtet av en hvithai var overbegeistret. Den tidlige morgen var definitivt vært det!

.

.

.

,