Vår nye familie

Før vi dro bekymret vi oss litt for hvordan det skulle bli å bo hos en fremmed familie i 4 uker. Man vet jo aldri hva slags familie man kan ende opp hos, og hvis man ikke går overens vil det nok ødelegge store deler av opplevelsen. Vertfall på steder som her hvor vi på forhånd ble advart om å helst ikke engang gå ut av huset uten følge fra noen i vertsfamilien. Etter å ha trivdes så godt med å bo sammen de andre frivillige under oppholdet i India, var vi i tillegg innstilte på at vi kom til å savne den sosialiseringen det medbragte.

Det viste seg raskt at bekymringene våre hadde vært helt unødvendig (slik som bekymringer ofte er). Vi ble godt mottatt og har trivdes fra første stund. Foreldrene i huset er i midten av 50 årene og sønnen deres på vår alder. I tillegg har vi tre andre søte men rampete familiemedlemmer som bor i hagen, hundene Rusty, Shiba og Rex.

Moren i huset, Kulsum er utrolig hyggelig og omtenksom. Hun disker opp herlige måltider, holder ordne i huset og tar godt var på oss. Hun pleier for eksempel ofte å følge oss de 10 minuttene det tar å gå til skolen hvor vi blir hentet før jobb, for å forsikre seg om at vi kommer trygt frem. I tillegg til å ta vare på oss, tar hun også vare på moren og niesen sin som bor et stykke unna. Moren trenger mye hjelp med å ta vare på seg selv og hennes 11 år gamle barnebarn som flyttet dit da hun mistet moren. Kulsum har prøvd å overtale moren til at de må flytte inn hos dem, men siden moren ikke vil gi opp huset sitt pendler nå Kulsum dit hver kveld etter middag og kommer tilbake igjen rundt lunsj tider neste dag.

Wayne, faren i huset jobber som taxisjåfør. Han kjører mest faste kunder og arbeidsmengden varierer. Noen dager kan være travle og andre helt stille men han kjøre mye på kvelds og nattetid. Han er veldig trivelig forteller oss mye om Cape Town, gir oss tips om området og er veldig grei som alltid tilbyr seg å kjøre oss hvis vi skal noe sted.

Rameez, sønnen jobber som sjåfør for et lokalt turistselskap. I tillegg til å ta vare hundene er han veldig glad i dataspill, og (til Eivinds store begeistring) engelsk fotball. Selv om han heier på feil lag (Liverpool) har det foreløpig ikke bydd på noen store konflikter. Datter til Kulsum og Wayne flyttet ut for noen år siden, men både hun, mannen og sønnen deres kommer titt og ofte innom. Sønnen, en energi bombe av en 6 åring, overnatter ofte har hos besteforeldrene sine. Vi har blitt gode "lekekamerater" med både ham og niesen til Kulsum.

Hundene har vi og fått et godt forhold til etter å ha vendt oss til litt herjing. Spesielt fra valpen Rex. For meg som alltid har ønsket meg hund er det veldig koselig og jeg er blitt glad i dem alle til tross for at Rex tisset på meg her i sist uke.

Sist helg hadde vi tenkt å bruke til å få sett mer av Cape Town, men ombestemte oss raskt da Kulsum fortalte at det skulle ha noen gjester her på lørdag og veldig gjerne ville ha oss med. Det som de betegner som «noen gjester» vil nok hjemme vært det vi kjenner som «åpent hus». De første gjesten kom alt klokken 12.30 og de siste dro hjem klokken 22, og på det meste må de har vært nærmer 25 gjester i huset.

Gjestene som kom først var med å tilberede måltidene. Hoved serveringen var en Sørafrikansk nasjonalrett «Potjiekos», som er en tradisjonelle gryteretter tilberedt i stålgryte på åpen flamme. Siden det tar et par timer å tilberede ble det laget forskjellige smørbrød som servert tidligere på dagen. Bålet ble fyrt opp med kull på en stor plate i hagen. Mens kullet ble varmt var alle samlet rundt kjøkkenet der noen gjorde klart råvarene mens andre pratet og koste seg. Barna underholdt seg selv med svømming i bassenget og lek. Når kullet var klart og gryten hadde blitt varm startet matlagingen. Det ble laget to forskjellige gryter, en med kylling og en med biff. Først ble løk frest i olje, deretter ble det tilsatt paprika og andre grønnsaker før kjøttet og kraft ble blandet inn. Når kjøttet var blitt mørt ble det tilslutt tilsatt forskjellige typer krydder og rettene ble servert med ris, salat og brød som tilbehør. Vi hjalp til litt med både matlaging og rydding i løpet av dagen, men vårt mest populære bidrag var definitivt sjokolademousse som vi hadde laget til dessert. Den ble slukt i første runde og flere av gjestene etterlyste både påfyll og oppskrift.

Potjiekos smakte utrolig godt. Kombinasjonen av smakene og stemningen gjorde hele dagen og måltidsopplevelsen ubeskrivelig. Konseptet med at gjestene tar del i matlagingen og det sosiale som følger med er virkelig en veldig hyggelig måte å samles på. Vi er veldig glad for at vi ble invitert og fikk tatt del i en tradisjonell feiring her i Sør-Afrika. En opplevelse vi definitivt ikke ville fått tatt del i hvis vi bare hadde bodd med andre frivillige.

Vi angrer ikke et sekund på valget om å bo hos vertsfamilie. Tvert imot. Det vi går glipp av ved å ikke bo sammen med andre frivillige, blir mer en veid opp for ved å få mulighet til å bli så godt kjent med en lokal familie og få oppleve deres kultur.

.

.

.

.

.

.