Et reisebrev av Kjetil Fjelde
Er det verdt å reise fra trygge behagelige Norge og vårt kjære hjem i Fjordsynveien for å oppsøke fattigdom, pågående indere, ustrukturerte samfunn og kaos fra ende til annen? Dette var tanken som streifet hodet mitt da jeg satt godt plantet i flysetet mitt på vei til India. Selv om det nå var for sent å snu kom jeg frem til at dette spørsmålet ikke kan besvares med mindre man kaster seg ut i det og oppsøker uvissheten.
Goa
Turen startet litt vinglete for vår del. Vi var nære på å ikke rekke innenlandsflyet vårt fra New Dehli til Goa. Takket være god hjelp fra en snille og omtenksom inder kom vi oss helskinnet til den sørligere delen av India. Her fikk vi bestilt en forhåndsbetalt taxi med aircondition. Dessverre så vi ikke noe til den airconditionen og taxisjåføren vår verken forstod eller pratet engelsk, dersom man ikke teller med «yes» og «no». Etter noen timer i taxi og flere minutter på jakt etter strandhytten vår så vi endelig noen kjente fjes. Når Eivind og Berit ønsket oss velkommen med en duggfrisk Kingfisher på altanen til strandhyttene våre var den lange reisen glemt etter et par slurker. Dagene i Goa var en optimal start på turen vår. Her levde vi rett og slett «slaraffenlivet». Vi drakk, spiste og fettet oss opp til vi skulle ut i felten igjen for å oppsøke de mørkere krokene av landet. Temperaturen i Goa lå på rundt 30 grader. Dette kombinert med strand, solnedgang og bikini gjorde at julestemning ble lagt igjen hjemme. Den største bekymringen her nede var ikke om vi skulle får sokker til jul i år også, men om vi kom til og få en kokosnøtt i hode på vei fra strandhytta til stranden. Dette klarte vi heldigvis å unngå takket være en kokosnøtt mann som tok seg en tur opp i palmene og hogde ned de falleklare nøttene. Ingen fallsikring nødvendig her. På julemorgenen ble «Tre nøtter til Askepott» byttet ut med delfinsafari, og pinnekjøtt byttet ut med herlig indisk mat. Nisseluene var allikevel på plass og etter en liten stemningsrapport fra julemiddagene til familiene våre hjemme i Norge fikk vi i hvert fall en liten følelse av julestemning på stranden i Goa. På tross av manglende norske juletradisjoner var hele 4`er banden (Eivind, Berit, Susanne og undertegnede) enstemmig enige om at det var en vellykket julefeiring, som mer enn gjerne gjentas ved en senere anledning. Så var tiden inne for å komme oss videre på turen, kanskje idiotisk i noens øyne, å reise fra sol, strand og idyll til travle Mumbai, men det var nå i alle fall det vi gjorde.
Mumbai
Innmarsjen til Mumbai var som forventet; travel, trafikkert og treg. En redbull og en sparkesykkel hadde nok tatt oss inn til bykjernen på noenlunde samme tid som taxien gjorde. Her gjelder størst først eller tøffest først prinsippet, selv om det kunne høres litt ut som inderne tror at den som holder hornet inne lengst kommer først. Når du i tillegg opplever at bilene i et gigantisk lysregulert kryss står i ro på grønt og kjører og tuter på rødt, begynte vi som turister å lure litt på hvordan dette her egentlig fungerer. Er det vi nordmenn som har misforstått eller er inderne spinn galne? Vi kom oss heldigvis frem til slutt og sjekket inn på et godkjent ++ hotell med havutsikt og bar/restaurant på taket. Dette valgte vi selvsagt å benytte oss av med en gang. Dagene i Mumbai var innholdsrike og fulle av inntrykk. Her traff vi små barn som tigget, mennesker som sov på fortauet, en mann som sov i en hundekurv på markedet og en annen som hadde laget en manuell knivslipemaskin med sykkelpedaler så han fikk kvasse kniver og store legger. Vi fikk se livet i slummen, med maskinarbeid uten hørselsvern, støvmaske, briller, hjelm eller noe som helst som kunne minne om HMS tiltak. De som hadde de tøffeste jobbene fikk 10 kr mer til dagen, så det var sikkert verdt å ta den sjansen. Jeg tror mange nordmenn hadde hatt godt av å se arbeidsforholdene i slummen før de begynner å klage på litt vondt i halsen eller at den nye arbeidsjakken ikke har lufting under armene.
For å ikke dra dette reisebrevet ut i det uendelige, går jeg ikke så detaljert inn i kino opplevelsen vi hadde i Mumbai, men lommelyktmannen er verdt og få med. Han hadde memorert alle setenumrene i kinosalen og elegant henviste oss til vår sitteplass ved hjelp av lykta si. Jeg hopper videre til elefant øya, eller Ape piratenes øy, som vi besøkte siste dag. For det var ikke i storbyen vi skulle bli robbet, og det var ikke av en skummel inder vi skulle bli rundlurt, men av en apekatt ute på en øy. Kanskje det var Eivind som senket garden litt for tidlig og apekatten så da sitt snitt til å utnytte en intetanende turist med kamera rundt halsen og vannflasken i hånden. Apekatten gikk til angrep med et sannsynligvis nøye planlagt bakholdsangrep mot vannflasken til Eivind. Angrepet var vellykket og før Eivind visste ordet av det stod han latterliggjort igjen uten vannflaske og rundlurt av en apekatt. Apekatten skrudde elegant av korken til vannflasken og kunne unne seg litt godt klart flaskevann. Etter denne opplevelsen var garden raskt oppe igjen og vi holdt øynene oppe for potensielle piratapekatter. Heldigvis gikk resten av besøket på øya bra og apekattene klarte ikke å mobilisere et nytt angrep mot oss.
Jaipur
Turen gikk videre til Jaipur som er en by full av arkeologiske mesterverk som vi ble guidet rundt i. Den opplevelsen som satte størst spor i Jaipur skjedde allikevel ikke før vi skulle transportere oss videre med nattbussen fra Jaipur til Agra. Vi var i familieselskap nå etter turen og spørsmålene om vi hadde møtt på noen skumle dyr på turen dukket opp. Rotter og løshunder ble nevnt, men ingen nevnte den lille slangen vi møtte på busstasjonen i Jaipur. Jeg satt i taushet og lot også være å nevne det, men velger nå å bryte tausheten å fortelle historien her i reisebrevet. Mens vi ventet på den etterlengtede nattbussen stod Susanne og leste i boken sin ved siden av meg og resten av reisefølge. Plutselig kom det vimsende en mann som så en smule forstyrret ut. I første omgang tenkte vi ikke så mye mer over det, men så beveget han seg nærmere og nærmere Susanne. Jeg sa til Susanne at hun hadde fått en venn som ville være med å lese boken, men hun brydde seg ikke stort og leste videre. Etter en stund beveget Susanne seg litt fremover slik at det ble mer enn en halvmeter klaring mellom Susanne og den indiske leseløven, som skulle vise seg å være alt annet enn en leseløve. Berit skvatt til og med frykt i øynene delte hun med oss andre at leseløven hadde tissen på vei ut av pølsebua. Uheldigvis gled blikket mitt også rett ned i luka på pølsebua og synet som møtte meg var som Berit hadde påpekt; en liten luring av en stålorm som var vei ut i det fri. Handlingslammet stod vi der og visste ikke helt hva vi skulle gjøre. Til slutt bestemte Susanne og Berit seg for å søke tilflukt inne på busselskapet sitt kontor, mens jeg og Eivind tok på oss ansvaret for å være bagasjevakter. Stålorm mannen vimset etter hvert videre. Ikke lenge etter kom bussen og vi rømte fra åstedet uten varige skader. Eivind smalt raskt igjen båsen til sovekupeen på bussen. Han var absolutt ikke interessert i å få ubudent besøk av slanger under denne transportetappen.
Agra
Turen vår til Agra var i all hovedsak ment for å kunne krysse av Taj Mahal fra lista over plasser vi har besøkt. Da vi ankom hotellet tidlig på morgenen møtte vi hotell personalet sovende i resepsjonen. Uten å tenke på normal høflighet vekket vi dem og begynte å spørre dem ulike spørsmål som «Hva er retningen til Taj Mahal» og «Kan dere hjelpe oss med å skaffe nattbuss». Det var nok ikke deres beste morgen, men de hjalp gledelig til med det vi lurte på. Besøket vårt i Taj Mahal har dere helt sikker sett bilder av i Berit og Eivind`s tidligere blogginnlegg. Det ble en tåkefull opplevelse, men en vakker bygning som var verdt besøket. Etter noen timer i tåkedis tok vi oss en pust i bakken på hotellrommet før vi gikk ut for å utforske Agra. Det første vi gjorde var å fikse oss nattbuss til kvelden. I følge selgeren vår skulle dette være en luksus nattbuss med aircondition og punktlighet ut av en annen verden. For å betale for denne nattbussen måtte selgeren ta en av oss med på en liten motorsykkeltur til hans andre kontor med betalingsterminal. Jeg ble den «heldige» og fikk meg en fin opplevelse på motorsykkelen. Vi kjørte i motsatt kjørebane og sjåføren vinket og tutet til hans lokale venner som smilte fint tilbake. Det var nok stor stas og ha en hvit turist som passasjer.
Så var det tid for den punktlige luksusbussen vår. Temperaturene fra Goa var ikke å finne igjen her på Agra busstasjon. De lokale brenner bål for og varme seg på og i tillegg har de jakker og luer. Vi backpackere hadde ikke det beste utvalget av vintertøy i kolleksjonene vår, og når bussen bare ble mer og mer forsinket måtte vi begynne å tenke kreativt. Vi pakket oss inn i et teppe vi hadde kjøpt for noen dager tilbake, mens vi med stor innlevelse tok ol floka, den indiske versjonen. Berit fant også frem nisselua fra en krok i sekken, som helt sikkert var med på å gjøre livet lettere. Omsider kom den «punktlige» bussen vår, som var en helt vanlig buss med defekt aircondition. Litt luksus var det jo at de hadde tapet igjen den knuste ruta i sove kupeen vår slik at vi slapp vind i panneluggen under reisen. Tre-fire timer etter skjema kom vi endelig frem til Varanasi i godt behold. Fordi Eivind og Berit allerede har skrevet og lagt ut et utfyllende innlegg om Varanasi velger jeg å hoppe over denne unike byen og gå videre til New Dehli.
New Dehli
Berit og Eivind overrasket oss med et fantastisk flott 5-stjerners hotell hvor vi skulle ta imot det nye året med stil. Fire småslitne turister med hver sin store sekk på ryggen kom labbene mot dette flotte hotellet. Alle ønsket oss hjertelig velkomne før sekkene måtte gjennom en sikkerhetsskanning før vi fikk ta dem med inn i lobbyen. Det som møtte oss her var flotte store luksusrom med alle fasiliteter man kunne ønske seg. Rommet vårt hadde en flott utsikt ned mot hotellets svømmebasseng. Nyttårsfeiringen her ble en mega suksess med masse god mat og drikke, og med en stil over seg som vi ikke hadde opplevd verken på turen eller hjemme i Norge. Jordnære som vi selv ser oss så følte vi oss kanskje litt vel eksponert og overdådige der vi satt og tømte vinglassene våre. Men vi ble fort vant til den nye tilværelse og fikk en helaften uten like. Vi startet rett og slett det nye året med stil. Vi takker Eivind og Berit for å ta oss med på denne opplevelsen. Dagene i New Dehli gikk med til å kjenne på det pulserende bylivet som det står om i reisebøkene, og pulserende var det så absolutt, mange inntrykk og opplevelser.
Kort oppsummert var dette en fantastisk flott tur og en opplevelse helt utenom det vanlige. Det å få besøke et land som er så annerledes i forhold til Norge er noe jeg vil anbefale alle å gjøre. Jeg er så utrolig glad for at vi grep denne muligheten og dro for å besøke Eivind og Berit i India. Tusen takk for turen!!
