Ut på tur, (litt) sur

Ordtaket «ut på tur, aldri sur» ble virkelig satt på prøve da vi prøvde å bestige Table Mountain på søndag. Det var sol, skyfrihimmel og for første dag siden vi landet i Sør-Afrika, ikke et eneste vindkast. Alt lå til rette for en… vanvittig varm tur. Vi startet selvsagt også på verst tenkelig tidspunkt, midt på dagen.

Table Mountain er et kjent 1086 meter høyt fjell som ligger like utenfor Cape Town sentrum. I 29 grader og stekende sol kavet vi oss opp over den bratte fjellsiden. På de første 600 høydemeterne var det ikke et skyggelagt område å oppdrive, så vi var ved et par anledninger inne på tanken om å snu. Vi hadde heldigvis tatt med oss mye vann og med hyppige korte pauser kom vi oss sakte frem over. Etter hvert begynte vi å ta igjen andre som var på vei opp. Det var en trøst å se at vi ikke var de eneste som slet med varmen, og med vårt høye konkurranseinstinkt er vi så tåpelige at vi ble litt motiverte av å ta igjen andre.

Etter en time rakk vi frem til en fjellside med etterlengtet skygge. Her tok vi oss en litt lenger pause. Kroppen hadde brukt så mye energi i forsøk på å kjøle seg ned, at vi følte vi hadde hatt maks-puls i 90% av turen så langt. Slik ble det også på siste del av turen men her var det med jevne mellomrom mulig å ta en puste pausen i skyggen og nyte en liten bris, så da gikk det bedre.

Vi hadde lest at turen ville ta rundt 1 time hvis man var super-sprek og opptil 3 timer med moderat form. Vi brukte litt i overkant av to timer som kanskje ikke var så ille i varmen. Uansett var slitet verdt det da vi nådde toppen. En utsikt som kunne tatt pusen fra de fleste (vertfall de av oss som hadde gått opp). Det er nemlig en kabelbane som kan få en opp til toppen på 5 minutter.

Vi velger å tro at det føles mye mer givende for oss som kom opp til fots. Både utsikten og ølen på toppen må ha vært mye bedre for oss! Det virket som det var flere som hadde samme innstilling, for vi traff mange andre som også gikk opp. Alt fra imponerende godt voksne, menn kledd i fin-skjorte?!?, jenter i dongerishorts, bikinitopp og sandaler, til super trente i bar overkropp som spurtet opp fjellsiden så lett at det var irriterende for oss andre.

De mest dedikerte går også ned samme veien de kom opp. Vi var veldig glad for å i forkant av turen ha bestemt oss for å ta kabelbanene ned, så det ikke ble et nederlag. Vi var fornøyd med å ha overlevd turen opp. Vi kan ikke skryte på oss å ha opprettholdt «ut på tur, aldri sur» stemningen gjennom hele turen. På det verste måtte vi lufte noen ufine gloser og stille spørsmål om hvorfor vi frivillig hadde utsatt oss selv for noe sånt.

Det blir spennende å se hvordan det skal gå når vi i midten av mars skal prøve å bestige Afrikas høyeste fjell, Kilimanjaro. Tanken om å avbestille streifet oss på vei opp til Table Mountain, men ble glemt da vi nådde toppen, så da er det bare å glede/grue seg.

.

.

.

.

.