33 mot 2 = Feige lag...

Det er ikke bare lett å være 2 frivillige som skal ta seg av 33 jenter i alderen 7 til 18 år. Til tider har vi første uken nesten følt at det er feige lag, men etter hvert som vi blir bedre kjent med jentene virker det å gå seg til.

Arbeidsdagen vår starter når jentene er ferdig på skolen rett før klokken 14. Vi går bort til en skole som ligger i nærheten av der vi bor, og blir sammen med flere av jentene hentet av sjåføren i huset. Turen går så rundt i området for å plukke opp resten av jentene som går på andre skoler. Noen dager henter vi alle mens andre ganger slipper sjåføren av oss og jentene fra de første skolen av før han henter resten. Sammen med en av de andre ansatte fra senteret er det vår jobb og passe på at jentene sitter i ro og oppfører seg fint i bilen. Noe som krever sitt med så mange barn og ungdommer i en liten minibuss. Heldigvis går det som regel bra, og det har flere dager bra stemning når jentene synger for fullhals til musikken på radioen.

Når vi kommer frem til huset skal alle jentene skifte fra skoleuniform og vaske sokkene sine før det er tid for mat. Da blir jeg ofte med opp for å få litt fortgang på de yngste mens Eivind er med å gjør klar maten på kjøkkenet. Etter matservering og oppvask er det tid for lekser. Her har store deler av uken gått med til å hjelpe med bokbind. Etter skolearbeidet er det tid for lek og aktivisering frem til vi blir hentet av vertsfamilien vår rundt 18.30

Vi fant tidlig ut at det var vanskelig å finne aktiviteter som interesserte alle. Vi har derfor delt oss opp og prøvd å fordelt tiden vår mellom alle jentene. De fleste ser ut til å like å tilbringe tid med oss mens det var noen som overhode ikke virker interessert. Dette var noen av de eldste jentene, men etter hvert som uken gikk så det ut til at også de ble litt varmet opp. På den andre siden er det også de som ønsker å være sammen med oss hele tiden, som nesten blir fornærmet hvis de ikke får full oppmerksomhet.

Etter skolearbeid har ettermiddagene denne uken gått med til kortspill, sangleker, tau hopping, ballspill, paradis og lignende aktiviteter. Flere av jentene er veldig glad i å leke frisør. Her slipper Eivind unna så det blir oftest jeg som må være «hårmodell» og forlater huset med noen interessante oppsett. På fredag tok vi med oss ballonger og prøvde å organisere leken hvor alle skal ha en ballong knyttet rundt ankelen og prøve å sprekke hverandres ballonger ved å tråkke på dem. Det ble et noe mislykket forsøk, Det var nemlig mange som ikke ville bli med selv om vi forsikret dem om at de ville få ny ballong hvis den sprakk. Vi ble derfor bare 7 som gjennomførte leken, men de som var med så ut til å ha det gøy.

Tiden på formiddagen har stort sett blitt brukt til å planlegge aktiviteter for jentene. Selv om vi har relativt korte dager sammen med dem har vi vært ganske utslitt på slutten av dagen. Med så mange jenter samlet i et hus blir det naturligvis et høyt støynivå og en del konflikter. Her prøver vi så godt vi kan å mekle og trøst med god hjelp fra de som jobber i huset. Man skal også som frivillige ha litt ryggrad for å takle kommentarer som blir slengt til en om alt fra utseende og klesvalg til språk. Det virket som de testet oss og prøvde å sette oss ut, men etter som vi ikke har latt oss påvirke har det gradvis blitt mindre ut over uken. Selv om de til tider kan være litt utspekulerte, er de alle innerst inne herlige jenter som vi synes det er veldig spennende å tilbringe tid sammen med.

.

.

.