Tilbake i Norge - en annen planet

Da er den «nybakte» tanten og onkelen på reise igjen. Ja det stemmer, vi rakk det <3 !! Lille nydelige Emilie kom til verden fredagskveld. Akkurat i tide for at onkel og tante fikk besøkt henne på sykehuset før de reiste avgårde igjen på lørdag ettermiddag.

Det var herlig å ha noen dager hjemme. Vi fikk tid til praktiske gjøremål som å få vasket klær og pakket om, men viktigst av alt ga det oss mulighet til å tilbringe tid sammen med familie og venner. Som vanlig ville vi få med oss mest mulig så det ble noen fullpakkede dager. Først helgen kom mamma helt fra Oslo for å være sammen med oss, og vi ble sammen med hele familien invitert på herlig kalkunmiddag hos foreldrene til Eivind. Uken etter fikk vi også tid til å være mye sammen med venner og fikk dratt innom jobbene våre for å hilse på gode kolleger.

Dagene hjemme ble en stor kontrast fra tiden i India og det føltes nesten som om vi hadde vært på en helt annen planet. For å illustrere dette har vi tatt med notatene vi skrev ned fra hva vi så i løpet av 10 minutter i taxi på vei ut fra Varanasi (vi ble så fascinerte at vi fant ut vi måtte skrive det ned for å huske det).

En vanlig morgen i utkanten av Varanasi

- mennesker som sover på pappesker på fortauene

- 4 menn som sittet på motorsykkelen sine og pusser tennene?!?

- en hund med boblejakke

- mange hunder uten boblejakke

- 2 barn som spiller badminton i veikanten

- en hjemmelaget sykkel som ble drevet av sveiving av et håndtak

- utallige tuk-tuker og syklende taxier

- flere bil-taxier

- en mann som sykler rundt med en kjerre fult av små keramikk-krukker

- morgen messe i et tempel som ligger nærmest på veien

- grønnsakhandlere

- en ku som forsyner seg av et eple fra en av grønnsakhandlere

- damer som feier fortauene

- flere mennesker som varmer seg rundt små bål

- en gutt som gjør sitt fornødne i veikanten

- en mann med svær rifle

- en gutt spurter barbeint over gaten

- en bil som kjøre feil vei rundkjøringen (vår bil)

- kyr som gjør at vi må kjøre sikksakk for å komme fremover

- hornet fra en ku som nesten tok speilet på en bil (vår bil)

- en gutt med tykkgenser og sekk men er helt naken på underkroppen

- manger som bor i telt og presenninger på fortauet

- en gris som løper fritt langs veien

- en mann som tar oppvasken på gaten

Noe helt annet enn hva man ser på en 10 minutters biltur i hvilken som helst by hjemme i Norge...

På klimafronten ble det også en omstilling å gå fra 30 grader til nærmer 0, og faktisk litt snø. På matfronten har vi ikke hatt noe å utsette på det vi har spist på reisen, men det var fortsatt herlig å få i seg litt etterlengtet laks, og noe så enkelt som knekkebrød med ost. Det var heller ikke feil å sove i vår egen seng. Vi har på ingen måte hatt vondt av soveforholdene på reisen men det er alltid noe eget med å sove i sin egen seng.

Hjemme fikk vi mange hyggelige tilbakemeldinger fra de som har fulgt med på nettsiden vår. Vi ble overrasket over at det var så mange som har fulgt oss. Både av venner, kolleger, familie og kjent, og ikke minst over at mange kolleger til familiemedlemmer, naboer og andre som ikke kjenner oss så godt også følger med. De meste dedikerte leserne er nok Eivind's mormor og morfar og min farmor. Mormoren og morfaren til Eivind sjekker vist nettsiden flere ganger til dagen. For farmoren er det vanskeligere siden hun ikke har Internett, men onkelen min har vært så grei å print ut alle innleggene til henne. Hun var litt bekymret da han skulle til Thailand, men de fant ut at han fortsatt kunne sende innleggene til printeren hjemme hos seg og at farmor da kunne hentet dem når hun var innom får å gi katten mat.

Det var utrolig fint å få tilbringe tid med kjente og kjære igjen, og å se hvor mye barna til vennene vår ha vokst på tiden vi har vært borte. Det var og spesielt spennende å være med å vente på vårt aller første tantebarns ankomst. Som om det ikke var nok press fra før kjente nok stakkar søsteren min litt på at vi snart skulle dra igjen, selv om vi sa hun ikke måtte tenke på det. Vi var klar over at vi kanskje ikke kom til å rekke det og slo oss til slutt til ro med at Emilie nok ikke ville kom før vi dro. Vi hadde uansett fått mye hyggelig tid sammen med foreldrene hennes.

Da beskjeden om at Emilie var kommet til verden tikket inn like før midnatt på fredag var vi helt i ekstase. Når vi i tillegg var så heldige å besøke henne på sykehuset før vi dro, ble oppholdet hjemme helt komplett. På andre siden ble vi så forelsket i lille Emilie at det nesten var litt vanskelig å dra. Store deler av flyturen gikk derfor med til å studere bilder av henne, og det er nok ikke vanskelig å gjette hvem jeg nå har bilde av på skjermspareren på mobilen min.