Etter to måneder i India reiser vi hjem en liten tur før vi drar videre til Afrika. Vi hadde i utgangspunktet planlagt å ta hele reise i ett strek, men bestemte av økonomiske, praktiske og sosiale årsaker at det var greit med to korte turer hjemom mellom verdensdelen. Økonomisk årsaker i forhold til at kostnaden ved å forlenge reiseforsikring ut over 90 dager, praktiske i forhold til logistikk og pakking (vi vet enda ikke hvordan vi skal få med oss alt vi trenger til Afrika) og sist og desidert mest tungtveiende for å møte venner og familie, og forhåpentligvis vårt første tantebarn som hadde termin 4. januar.
Det har vært spennende å reise rundt og få oppleve flere byer i India. Sammen med et supert reisefølge har vi etter Goa oppholdet fått med oss både Jaipur, Agra og Varanasi på under en uke. Ved hjelp av nattbuss (som vi for øvrig har blitt fan av igjen), har vi spart mye tid ved å reise om natten når vi ellers bare ville sovet. Det er også billigere en fly i tillegg til at man slipper å betale hotell for natten, og vi har faktisk klar å sove ganske greit i sengene på bussen.
31. Desember dro vi videre fra Varanasi til New Delhi. Da med fly for å rekke nyttårsfeiring samme dag. Vi sjekket inn på et fint hotell hvor vi også fikk servert en nydelig nyttårsmiddag med god vin og fri bar. Kjetil og Susanne hadde også skaffet seg Indiske antrekk, så til kelnernes og de andre gjestenes begeistring stilte vi alle fire opp i tradisjonelle festklær. Det ble en fin feiring med god stemning. Hotellet hadde flere lokaler med fester. I lokalet vi hadde gått for,\ som serverte en bedre femrettersmiddag var det bare fem andre bord, men til gjengjeld en veldig fin gjeng. Vi ble kjent med et spansk og et japansk reisefølge som bestod av både barn og voksne. Da klokken bikket midnatt inntok vi 2017 med alt fra polonese til Bollywood dans. Der og da var vi litt skuffet da festen allerede tok slutt klokken ett, men var i etterkant enig om at det med tanke på at det var åpen bar, kanskje var like greit for formen vår neste dag.
De siste dagene i India brukte vi til å kjenne litt på pulsen i hovedstaden og tok oss tid til å slappe litt av. Vi droppet guider og sightseeingturer og vandret heller rundt på egen hånd. På det lille vi fikk se og oppleve kunne New Delhi minne litt om Mumbai, bare med enda flere mennesker. I sentrum var det til tider vanskelig å komme seg rundt i den enorme folkemengden og trafikken.
India er et land vi har snakket om å dra til lenge men som vi skal innrømme at vi også har vært litt skeptiske. Det er kanskje ikke rart at flere blir skremt bort fra å reise til India. Etter et raskt søk på nette finner man mange grunner til å heller prioritere andre reisemål. Vi var i det minste overbevist om at vi kom til å bli matforgiftet og at vi kanskje måtte regne med å bli ranet eller svindlet. For oss ble heldigvis ingen av delen tilfellet. Vi unnslapp både «Delhi Belly", ran og svindel. Det nærmeste vi kom må være en BH som forsvant fra klessnoren, og Eivind som ble frastjålet en vannflaske. Vannflasketyven, var tro det eller ei, en apekatt, og det en hissig en. Da vi var på Elephant Island utenfor Mumbai kom en apekatt løpende målbevisst mot vannflasken til Eivind. Den flekket tenner, og før vi viste ord av det hadde den dratt flasken rett ut av hendene på ham, åpnet korke og forsynte seg grådig. Etter det oppbevarte vi både vannflasker og kamera i sekkene. Det eneste område vi virkelig har kjent oss utrygge på er i trafikken. Vi så kun en liten ulykke i løpet av hele turen, men ifølge Indiske myndigheter døde det i 2015 over 140 000 mennesker i trafikken, det er et gjennomsnitt på over 380 mennesker hver dag! De vanvittige tallene er kanskje ikke så overraskende når man ser på hvordan veiene er lagt opp og hvordan det kjøres der.
Ut over dette har vi altså stort sett følt oss trygge. Det har vært noen litt ubehagelige situasjoner med påtrengende selgere men det ble vi vant til å håndtere etter hvert. Det kry av mennesker over alt i India og alltid mange som er ute etter "å hjelpe" turistene. De startet samtalen med å virke hyggelige og interessert i deg, men det tar ikke lang tid før det avslører at de egentlig er interessert i er å selge deg et eller annet, som de som oftest tilbyr til en urimelig høy pris mens det forteller deg at det er «very good price for you my friend». Noen av de som ikke er selger er nok genuint ute etter å være hjelpsomme, men det ble så mye mas at vi tilslutt bare måtte ignorer eller avvise alle som kom bort.
Man skal som utenlandsk turist heller ikke gå langt mellom hver gang noen stopper deg for å høre om de kan ta en selfie sammen med deg. Vi ble med på et par men lærte tilslutt at vi måtte takke nei for å unngå at andre indere også stilte seg opp i kø for å også få selfie. Kø har forøvrig også vært en interessant observasjon. India er et land med en ytterst spesiell kø-kultur. Der er det helt akseptert å snike og presse seg frem. Muligvis en konsekvens av det gamle kastesystemet, eller at de er så ufattelig mange mennesker at man må kjempe for å overleve også i kø-tilværelsen.
Det er viktig å poengtere at det overnevnte har følt som bagateller når det kommer til helhetsinntrykket av oppholdet vårt i India. Flertallet av menneskene vi har truffet i løpet av reisen har vært hyggelig, hjelpsomme og gjestfrie. Det går relativt greit å komme seg rundt med kollektiv transport og alt er dessuten generelt ekstremt billig, så man får mye for pengene. India har en fascinerende historie og kultur, vakker og spennende natur og ikke minst herlig mat. India byr på alt fra idylliske strender til det som må være noen av verdens mest pulserende storbyer. Så ja, India er på mange måter et fantastisk land, men man kommer ikke bort fra at landet på mange måter også ikke er det. Korrupsjon, enorme kontraster, kaste- og kjønnsdiskriminering, religions konflikter og fattigdom er sentrale utfordringer for det unge lande. Noe er tatt tak i, men det går alt for sakte og er fortsatt langt igjen.
Første del av reisen vår har vært et spennende eventyr som har overgått all forventning, både på godt og vondt. Vi har fått oppleve utrolig mye i tiden vi har hatt i India og det som uten tvil har gjort sterkes inntrykk og gitt oss mest er verken ruinene i Hampi eller strendene i Goa. Det er ikke Mumbai, fortene i Jaipur, Taj Mahal, Varanasi eller New Delhi. Det er Adhi, Keerthi, Sumith, Nagraj, Angel og de andre barna vi var så heldige å få tilbringe tid sammen med da vi jobbet som frivillige.
