48 timer i Mumbai

enreiseforlivet
31. des. 2016
6 min lesing

Sett bort fra rundt 13 timer søvn fordelt på to netter samt tid på flyplass og transport, hadde vi bare 30 timer på å utforske en av Indias største byer. Mumbai har over 20 millioner innbyggere og er den mest befolkede byen i India. Mumbai er sentrum for handel og underholdning hvor forretningsmuligheter og relativt god levestandard tiltrekker seg innflytter fra hele landet. Både sentral banken og børsen holder til i Mumbai som også er hjembyen for den mest profilerte indiske film industrien, ofte referert til som Bollywood. Da vi bestilte hotell stod valget tilslutt mellom to alternativer. Et billig to stjerners hotell litt utenfor sentrum, og et dobbelt så dyrt to stjerners hotell sentralt i sør Mumbai. Vi var på nippet til å gå for det første, men leste heldigvis over de to eneste omtalen som var lagt inn. Den første hadde ratet 5/5, men var skrevet på Hindi og vi mistenker at den er skrevet av eierne selv eller i det minste noen som kjenner dem. Den andre var på engelsk og hadde vurdert i helt andre ende av skalaen 1/5. Da det i kommentar stod at "no soul would ever go there" ble valget lett og vi gikk heller for alternativet i sør Mumbai. Flyturen gikk veldig fint og da vi var på plass på hotellet søndag kveld inntok vi takterrassen og en iskald øl med det samme. Inntrykkene etter den to timer lange taxituren var allerede mange. I en liten taxi, fullstappet av fire nordmenn med hver sin store sekk, som forøvrig ble plassert på taket (sekkene altså!), litt håndbagasje og en eldre Indisk noe aggressiv sjåfør var det duket for en interessant velkomst til Mumbai. Motorvegen som så ut til å skulle være to felts ble fort fire/fem felt med den lokale kjørepraksisen som naturligvis sjåføren vår også praktiserte. Vi fikk raskt bekreftet at byen kreler av mennesker og kontraster. Fra store flotte forretningsbygg til enorme slum områder, fra flotte gamle bygg til falleferdige blokker, og utallige mennesker og tiggere av alle slag som bor på gaten. Flere kom bort til taxien og banket på vinduet i håp om å få penger av oss da vi møtte på trafikkorken i sentrum. Vi var fremme på hotellet sent på ettermiddagen men rakk en liten kveldstur for å sjekke ut nærområdet og for å få i oss litt mat. Hotellet vi valgte hadde fin standard og kunne ikke hatt en bedre beliggenhet. Det lå blant annet bare et par hundre meter fra det ikoniske monumentet "Gate Way Of India", det kjente hotellet Taj Palace og et bra utvalg restauranter. Hotellets restaurant på takterrassen med frokostservering og utsikt over havnen var og positiv overraskelse. Neste morgen var vi tidlig oppe og ble møtt av Sunny, guiden vi hadde reservert gjennom «Reality Tours & Travel». Et populært selskap som tilbyr turer og reiser i India som faktisk gir 80 prosten av overskuddet sitt tilbake til samfunnet. Vi hadde meldt oss på en full dagstur med slum besøk og by sightseeing, og med et fullpakket program var det bare å komme seg av gårde. Dagens desidert største høydepunkt var turen i Dharavi slum. Dharavi har omkring en million innbyggere fordelt på rett over to kvadrat kilometer og er en av Asias største slummer. Sammenlignet med norske forhold er arealet på Norges minste kommune, Kvitsøy, over tre ganger så stort som Dharavis areal. Med samme befolkningstetthet som i Dharavi ville det bodd over 1,6 millioner mennesker på Kvitsøy, altså rundt 1/3 av hele Norges befolkning.

Sunny fortalte at han selv hadde vokst opp og fortsatt bodde i en annen slum. Han guidet oss bra gjennom Dharavi og fortalte at mange har feil oppfatning av slummen. I motsetning til hva mange tror har de fleste som bor der nemlig jobb og nesten alle barna går på skole. Familien betaler månedlig leie for husene sine (rundt 300 kr i måneden) og har det mye bedre sammenlignet med de som bor på gata i Mumbai. I slummen drives det stor industri hvor det er antatt at den årlige omsetningen er på over 665 millioner dollar! I følge Sunny har også 99% av husholdene minst en tv og en smarttelefon.

På turen i Dharavi fikk vi blant annet se hvordan de driver resirkuleringen av plast, metallgjenvinning, tekstil- og keramikkindustri og brødproduksjon. Det så også ut til at man kunne finne alt man trenger uten i det hele tatt å forlate slummen Vi så skoler, legesenter, små butikker, kiosker, frisører og offentlig toalett med dusj fasiliteter. Regjeringen i India jobber med å forbedre de sanitære forholdene i slummene. Rundt 20 prosent av de som bor i Dharavi har innlagt vann og dermed mulighet til å ha dusj og toalett hjemme. De resterende 800 000 beboerne må benytte seg av de rundt 500 offentlige toalettene som er satt opp, noe som tilsier at rundt 1500 mennesker deler på hvert enkelt av toalettene. Vi kunne raskt bekrefte at vi var en del av de mange som hadde hatt feil oppfatning av slummen. Selv om det var tydelig at de som bor i Dharavi har en utfordrende hverdag i enkle kår, var det ikke den ekstreme fattigdommen vi hadde forestilt oss. Det var også imponerende å se hvor mye de fikk ut av det lille de hadde og den enorme industrien som var bygget opp. Før vi dro videre fikk vi også vite litt mer om hvordan «Reality Tours & Travel» gir tilbake til slumsamfunnet i form av opplæring, kursing og idrettstilbud for barn og unge.

Vi ble forståelig nok bedt om å ikke ta bilder i slummen men fikk lov å bruke bilder som selskapet selv har tatt.

Sunny fikk og tid til å vise oss flere av Mumbai's attraksjoner:

Dhobi Ghat – verdens største utendørs vaskeri hvor over 200 000 plagg blir vasket for hånd hver dag Crawford market – et av av byens eldste og mest kjente markeder hvor mang kan få kjøpt alt fra krydder og tekstiler til husdyr i forskjellige variant Chhatrapati Shivaji Terminus – en nydelig togstasjon som ligger i hjertet av Mumbai. Her fikk vi tatt en tur inn for å se på kaoset. Guiden fortalte at rundt 18 millioner reiser med tog hver dag i India og det var lett å se at det var første mann til mølla for å få plass. Selv hadde han senest samme dag måtte henge seg på utsiden av et toget for å komme med.

Vi stoppet i tillegg i en park ved et universitets område, de hengende hager (Kamal Nehur Park), verdens dyreste private bolig, et Gandhi museum, Jain temple og Banganga Tank. Etter turen var ferdig spiste vi middag på Leopolds cafe. En populær restaurant for både Indiske og internasjonale turister, og et obligatorisk stopp for de som har lest boken Shantaram. Stedet har mye historie og var blant annet et av målene som ble rammet under Mumbai terroren i 2008. Kulehullene fra angrepet av fortsatt synlige på veggene. Når vi først var i Bollywood hovedstaden måtte vi også få med oss en kino opplevelse på Regal Cinema. Her så vi den nylig utgitte indiske Disney filmen "Dangal". Ikke en klassiske Bollywood film med romanse, humor, klisjé og mannlig helter, men en spennende film basert på en sann historie om en far som trener opp døtrene sine til å bli internasjonale brytere. Selv om det nok er store fremskritt at en slik film blir vist i India kjentes historien litt provoserende for oss jenter som er oppvokst i Norge. Det handlet nemlig om en far som presser døtrene sine til å bli brytere mot deres egen vilje. Dette for å realiser sin egen drøm om at han selv eller en sønn han håpet å få skulle sikre India en internasjonal medalje. Etter han hadde fått fire døtre fant han ut at han måtte ta seg til takke med to av døtrene. Han kjørte et strengt treningsopplegg og klipper til og med håret av jentene sine, til både deres egen og morens forskrekkelse. Når filmen rettferdiggjøre handlingen med at alternativet for jenter i India er å bli sett på som en byrde og må giftet bort før de er 15 år, sier det mye om det forferdelig diskriminere kvinnesynet som forekommer i India. Vi fikk en innholdsrik dag i Mumbai hvor vi fikk sett mer enn vi hadde forventet på så kort tid. Da vi dagen etter i tillegg fikk med oss grottetemplene på «elephant Island» før vi måtte dra til flyplass, kjentes det 48 timers lange Mumbai oppholdet komplett. Det er naturligvis mye mer å se og oppleve i en by som Mumbai og med inntrykket vi sitter igjen med etter første besøk ser vi ikke bort fra at vi kanskje engang drar tilbake.