Juleferie

Nå som vi er ferdige med frivilligarbeid har vi to uker å utforske India før vi drar. Julen skal altså tilbringes her. Pinnekjøtt og snø blir byttet ut med curry og strandliv. Snø var kanskje litt overdrevet for oss som bor i Stavanger, vi får vel heller si at vind, regn og syv grader blir byttete ut med sol og over 30 grader. Selv om det føltes feil å flyte rett til et flott hotell etter å ha jobbet med barn som bor i slummen, skal vi innrømme at det var herlig å få en litt mer behagelig seng, aircondition og varmtvann i dusjen. Vi er egentlig veldig fornøyde med slik vi har bodd og kunne ikke tenke oss noe annet en ekle kår når vi jobbet. Det som vi kjente mest på var mugg i veggene og ikke minst rottene som stadig pilte over gulvet på kvedene. Uansett skal vi ikke klage, det har gått helt fint og vi føler bare vi har hatt godt av det. Siden flere har spurt om det virkelig er sant at det er rotter i huset legger vi ved bevis fra da Eivind og den franske jageren Matthew klarte å fange en av dem. Vi advarer mot sterke bilder og fare for frysninger for dere som er like redde for rotter som meg.

.

.

De først to dagen tilbrakt vi i Goa's hovedstad Panjim. Hovedstaden ligger nord i Goa ved utløpet av elven Mandovi og er kjent for historiske bygninger, portugisisk pregede gater og de mange flytende casinoene på elven. Det var overraskende lite turister i hovedstaden. De fleste butikken og bygningene så ut til å være nedlagt så det føltes til tider som å vandre i en spøkelsesby. Vi fikk besøkt matmarkedet som enda er i drift. Her var det en masse mennesker men det så stort sett ut til å være lokale innbygger og en stor andel var selgere. Her kunne man skaffe frukt og grønnsaker i alle farger og fasonger. På fiskemarkedet lå dagen fangst på utstilling. Vi trosset den stramme lukten og tok en runde hvor vi fikk se alt fra ferske reker og småfisk til hai. Det at det spises lite kjøtt i India var gjenspeilte i tilbudet på markedet. Vi så kun en bod, men her kunne man til gjengjeld peke seg ut en levende kylling som deretter ble slaktet på stedet. Etter et kort opphold i Panjim dro vi videre til Agonda. En liten strandperle lenger sør i Goa. Her hadde vi funnet et godt tilbud på en liten hytte som bokstavelig talt lå på stranden. Det var ganske herlig å kunne ta fem skritt fra sengen og være midt på stranden. Med utsikt over havet og den fredelige stranden ble det to veldig behagelig dager. Det mest minneverdige må være Yoga timen som vi hadde på stranden med egen instruktør, i en av det flotteste solnedgangen vi noen gang har sett. Vi satt i lotusstilling og speidet ut i horisontene i det solen ble brennende rød og forsvant i havet. Dette etter fulgt av et kveldsbad i helt stille hav under en fargerik himmel i skumring, må være det man kaller balsam for sjelden. Det skal presiseres at vi langt fra er noen ivrige yogier. Vi ble egentlig kun med siden det var inkludert i prisen for overnatting, og må nok ha vært de minst fleksible menneskene den stakkar instruktøren har hatt å jobb med. Selv om vi latet som vi ikke helt forstod hvorfor hun ventet til etter vi var ferdige med å stå på hode og gjøre mer avanserte posisjoner var det nok sikkert like greit.

.

.

I dag drar vi videre sørover til Palolem som vi har blitt fortalt skal være en av de flotteste strendene i Goa. Her skal vi møte Kjetil og Susanne (Eivinds bror og hans kone) som kommer helt fra Norge til India for å feire jul og reise rundt sammen med oss. Vi synes det er veldig hyggelig at de kommer og gleder oss masse. Etter fire dager i Palolem drar vi videre og har et tett program før vi forlater India. På en uke har vi ambisjoner om å få med oss både Mumbai, Jaipur, Agra og New Delhi. Det skal bli spennende å få oppleve mer av India. Vi tenker fortsatt ofte på de herlige barna vi har dratt fra og savner dem. Det føles enda feil å dra og som at vi burde ha gjort mye mer for dem. Det er vertfall godt å vite at det fortsetter å komme nye frivillige som vil ta godt vare på dem. Vi leker også med tanken på å reise tilbake en gang og har avtalt å holde kontakte med en av koordinatoren. I all elendigheten som foregår i verden er der godt å se at så mange jobber for og bidrar til å gjøre en forskjell. Både store organisasjoner som Plan, Leger uten grenser, UNICEF, Amnesty og mange flere, og ikke minst også enkelt personer. Sigurd Vie på 11 år som de siste 3 åren har drevet julekalender til inntekt for Plan og totalt samlet inn over 125 000, er bare et av mange rørende og inspirerende eksempler.