Vår nye hverdag

Etter to arbeidsuker som frivillige i barnehagen og slummen i India har vi begynt å komme inn i hverdagsrytmen;

- Frokost og siste forberedelse til barnehagen

- Henting av barna

- Undervisning og aktiviteter i barnehagen

- Lunsj og siste forberedelser til slummen

- Undervisning etterfulgt av aktiviteter i slummen

- Middag

- Forberedelser til neste dag og kanskje litt trening og blogging før leggetid

"Sånn går nu dagan", og det alt for fort! Med en definitivt mer fysisk (og psykisk) krevende arbeidsdag enn vi den vi har hatt i Norge, var vi helt utmattet de første dagene. Det har heldigvis blitt mye bedre etter hvert som vi nå har blitt kjent med de herlige barna og fått tid til å forberede daglig læringsopplegg. Vi skal ikke skyve under en stol at det til tider er vanskelig å tilpasse læringen til barna som er på så ulike nivåer, bare det å å få dem til å sitte stille er en kunst i seg selv (all ære til de som har slike yrker). Innsatsen føles derimot absolutt verdt det når vi ser progresjonen til barna. Barnehagebarna som har gått fra å måtte bæres til bilen av foreldrene til å nå komme løpende med store smil når vi henter dem, Lakshmi på 4 år som på mandag for første gang kom helt til Q når hun skulle ramse opp alfabetet, og barna vi følger opp i slummen som nå i stedet for å tegne opp streker for å regne har lært seg å bruke fingrene, er noen av mange eksempler. I barnehagen fikk vi etter tre dager ansvar for å styre både undervisningen og lekingen. Nonnen som har ansvaret for barnehage er heldigvis tilgjengelig hvis vi trenger henne, men utover å sette i gang barna med meditasjonen og bønnen på starten av dagen har vi stort sett klart oss selv. Det hender at hun har gitt barna en liten lusing eller tatt frem pinnen (ja hun har en liten tre-pinne! En oppdragelsesmetode som vi har lært er helt vanlig i India, men som vi fortsatt er sterke motstandere av). Hun har heldigvis ikke brukt den til annet enn å dunke i gulvet ved siden av barna som vi har sett. Våre metoder med å å ta de som ikke oppfører seg ut av leken/undervisning en liten stund fungerer relativt bra. Dette er det Eivind som skal ha æren for. Jeg sliter skikkelig med å være streng, og har ikke sjans mot de brune dådyrøynene som ser uskyldig opp mot meg hvis jeg prøver. Etter barna er ferdig med meditasjon, bønn og regler samler vi dem i en ring hvor en og en reiser seg og sier alfabetet, teller og sier navn og fargene på plastikk-bokstaver, frukter og dyr som vi viser dem. For oss som flaut nok måtte øve oss for å huske alfabetet på engelsk er vi mektig imponert over nivået på barna. De eldste barna har utover å måtte lære "hippopotamus", stålkontroll på dette. De yngste klarer seg også veldig bra og det er nesten slik at vi glemmer at engelsk er andre språket deres. Etter fellessesjonen fortsetter en av oss litt mer avansert undervisning for de eldste mens den andre leker med de minste. For de eldste har vi hatt fokus på lesing og navn på kroppsdeler. Alt som er med i «hode, skulder, kne og tå»-sangen kunne de, men arm, fot, mage og lignende har vi nå lært dem denne uken.

.

.

.

.

.

.

I slummen klarer vi nå nesten hver dag å få barna i gruppen vår til å konsentrere seg gjennom hele undervisningssesjonen. Trikset har vært å tilpasse oppgaver til hvert enkeltes nivå og kombinere læringen med spill og aktiviteter. I første omgang hadde vi fokus på at de ikke bare skulle kunne ramse opp tall fra 1 til 20, men faktisk også vite hvordan tallene ser ut. Da de mestret dette gikk vi fra regnestykker med figurer (2 rundinger + 3 rundinger) til å bruke tall og lære dem å telle på fingrene for å finne svaret. Etter 3 dager med dette forsøkte vi oss også på subtraksjon-regnestykker. Dette var nytt og vanskelig for barna på 5 og 6 år, men på fredag så det ut som at hvert fall 2 av dem nå forstår prinsippet. De er utrolig herlige der de sitter og teller fingrene sine med haken når de må ha fingrene oppe på begge hendene. Ellers har «prikk til prikk»-tegninger, fargelegging, stige-spillet og lære apper fra mobilen, blitt godt mottatt av barna.

Etter undervisningssesjonen får alle barna utdelt kjeks og brus fra koordinatoren. Vi tok med fruktspyd på fredag i forsøk på å hinte om at noe litt mer næringsrikt kanskje kunne være fordelaktig. Både fruktspyd og versjon av leken «haien kommer" som vi også introduserte denne uken ble en stor suksess. Etter barna har spist er det nemlig tid for aktivitet og moro hvor de frivillige spiller en viktig rolle i å engasjer og aktivisere barna.

Gruppen vår i slummen

.

.

.

.

.

.

.

.

Vi trives utrolig godt i vår nye hverdag men det at vi allerede føler oss knyttet til barna gjør også jobben krevende. «Å ta med jobben hjem» har fått en helt ny dimensjon. Barnas hverdag og skjebne dukker ofte opp i tankene og samtalene vår. «Hva gjør lille Keerthi, Adhi og de andre barna nå? Legger de seg mette og fornøyde? Hvor er Zhaied som ikke har dukket opp i slummen de siste dagene? Kommer intelligent lille Sumith til å holde ut på skolen til tross for konsentrasjonsvanskene? Vil barna få en bedre skjebne en foreldrene deres som har måtte flytte tusenvis av mil fra landsbyene sine for å få seg en jobb som så vidt sikrer mat på bordet fra dag til dag?» Dette blir bare mer og mer vanskelig å tenke på. Foreløpig prøver vi å fortrenge at vi skal dra fra de herlige barna om bare en uke, og at det nok dessverre ikke vil være mulig å få vite hvordan fremtiden deres blir.