Vel fremme i India

Reisen fra Nepal til India gikk (så vidt) knirkefritt. Man vett aldri helt hvordan flyreiser i land man ikke har reist fra før skal gå. Vi dro derfor til flyplassen i Kathmandu i godt tid. Det første som møtte oss da vi gikk ut av taxien var 4 bevæpnede vakter. Vi måtte vise flybillett og pass for å i det hele tatt komme inn på flyplassen. Før inn-sjekk måtte både bagasjen som skulle sendes og håndbagasjen scannes. Siden vi var så tidlig ute slapp vi å stå i kø for sjekke inn. For å komme oss videre inn til avgangshallen måtte passe og billetter sjekkes før både vi og håndbagasjen igjen skulle scannes. Hele denne operasjonen var ganske effektiv, så vi fikk to timer i avgangshallen før boarding.

Reisen gikk fra Kathmandu til Goa med en mellomlanding i Delhi. Vi hadde egentlig 2 timer og 45 minutter i Delhi, men etter forsinket landingstillatelse var det kun 75 minutter til avgang for siste fly da vi endelig landet. Siden dette var først landing i India måtte vi gjennom passkontroll, hente bagasje, komme oss til en annen terminal og sjekke inn bagasjen i Delhi på nytt. Vi tenkte nesten at det ville bli umulig på den korte tiden men ble enig om at vi i det minste kunne gjøre et forsøkt. I lett spurt kom vi oss gjennom flyplassen og endte opp langt fremme i passkontroll køen. Etter en som vi der og da mente måtte være tidenes tregeste kontrollør (i tillegg til at han så ganske streng ut) hadde trippeltsjekket passene og visumene våre fikk vi endelig tillatelse til å komme inn i landet. Vi småløp til bagasjehallen hvor sekken våre akkurat kom på båndet og vider ut for å finne innalands-terminalen.

Det viste seg at man måtte ha transport for å komme til innlands-terminalen og ettersom det var 20 minutter til neste shuttlebuss skulle gå kastet vi oss i en taxi. Sjåføren visste å utnytte situasjonene når vi avtalte pris, men trådde til gjengjeld litt ekstra på gassen (strekning som normalt skulle ta 10 minutter var unnagjort på under 7). Innsjekkingskøen for neste fly var mildt sagt lang. Det endte med at vi hang oss på et Amerikanskpar som skulle på samme fly og fikk sneket oss frem til skranken. Vi var ganske lettet (og svette) da vi som aller siste passasjerer sjekket inn bagasjen og fikk beskjed om at både vi og den ville rekke flyet som heldigvis var 20 minutter forsinket.

Vel fremme på Goa flyplass ble vi møtt av koordinatoren for frivillighetsprosjektet vi skal delta på de neste 4 ukene. Kjøreturen fra flyplassen tok rundt en time og koordinatorene vartet opp med god stemming og Bollywoodmusikk. Det var blitt midnatt før vi var fremme. Koordinatoren fikset litt kveldsmat til oss og fortalte oss at oppmøte for orientering dagen etter var klokken 09.00.

Første uken har organisasjonen vi skal jobbe for satt opp et grundig orienteeringsprogram. De første to dagen har vi blant annet fått en grundig presentasjon om India, informasjonen om de forskjellige prosjektene vi kan jobbe på, omvising på det lokale markedet og hatt selvforsvarskurs. Det har også vært veldig hyggelig å bli kjent med de andre jente som hadde oppstart samtidig som oss. Ja det stemmer, bare jenter. Heldigvis?! for Eivind er koordinatoren som bor sammen med oss menn.

I gruppen vår er det tre norske sykepleierstudenter på vår alder, en tysk jente på 18 år og en sprek pensjonist fra Frankrike. De er alle veldig hyggelig og vi går allerede godt overens. Ellers bor det tre andre tyske og to svenske jenter i huset som har vært her et par uker allerede. De lokale koordinatorene (Mandeep og Michal) er trivelig og tar veldig godt vare på oss.

Vi gleder oss til resent av uken og til å ta fatt på prosjektene vi skal jobbe på.