Namaste fra Nepal

enreiseforlivet
12. nov. 2016
3 min lesing

Namaste, sier man for å hilse på noen i Nepal, samtidig som man legger håndflatene mot hverandre i brysthøyde og bukker lett. Det klassiske håndtrykket vi er vandt til er ikke utbredt, og man skal i vertfall ikke tenkte på å bruke venstrehånden. Etter et døgn i dette vakre landet er inntrykkene mange.

Vi reiser innom Nepal på vei til India for å hilse på fadderbarnet vårt Sarina. Da vi ankomme Kathmandu flyplass etter 24 timer på reise var den instinktive skepsisen på plass, «Vi får nok ikke bagasjen, vi blir nok lurt av taxisjåføren, og vi finner nok aldri frem til der vi skal bo». Vi kunne ikke tatt mer feil! Bagasjen fikk vi begge to, den hadde riktig nok kommet med et tidligere fly men lå og ventet på oss da vi kom. Taxi betalte vi på forhånd til fastpris og sjåføren gikk til og med ut av bilen for å følge oss helt til stedet vi skulle bo.

For første gang hadde vi prøvd «home stay» gjennom Airbnb og skulle bo hos en lokal familie i Kathmandu. Faren i huset som vi hadde vært i kontakt med var på tur til Everest Base Camp så vi ble møtt av hans kone som ikke var alt for stødig på engelsken. Hun gjorde seg likevel forstått og viste oss inn på rommet som vi hadde leid for de neste 4 nettene. Standarden var ok men rommet var litt slitt og med kun en tynn matte til madrass. Badet deles med resten av familien hvor varmtvannet og trykket i dusjen er så som så og man bokstavelig talt kan dusje mens man sitte på toalettet. Slike forhold var vi forberedt på, etter som vi bevist hadde gått inn for å bo på denne måten for å lære mer om kulturen og hvordan de lokal bor.

Så snart vi åpnet døren etter en god natt søvn fikk vi to herlige Nepalske barn stormende inn på rommet vårt. En jente på 9 år og hennes 4 år gamle bror som heller ikke lot seg sjenere av de to fremmed turistene på gjesterommet deres. Jenta snakket litt engelsk og ga meg en kam og noen strikker. Jeg startet på en pariserflette men fikk streng beskjed om at hun skulle ha to. To ble det og vi tok senere følge med den fornøyde jenta mot skolen hennes. Selv la vi ut på en dag med sightseeing rundt byen.

Nepal er et av verdens fattigste land, men en rikere kultur og et hyggeligere folkeslag tror vi man kan lete lenge etter. Vi startet dagen med å besøke Swayambhunath Templet (Buddhistisk tempel) i Kathmandu Valley før vi dro videre til den historiske byen «Patan» hvor vi fikk se flere historiske bygninger og et kjent museum. Etter lunsj gikk turen videre Pashunpatinath som er landets største krematorier, her traff vi flere Stupaer (hinduistiske hellige-menn) og var vitne til en kremering-seremoni. Det var spesielt å se en slik seremoni men veldig spennende å lære om en så viktig del av kulturen og religionen her i Nepal. Siste stopp var «the great boudha stupa» som er enda et av Nepals mange steder som er på UNESCOs verdensarvsliste.

Vi rakk en kort kald dusj og litt lek med våre nye "småsøsken" før vi gikk ut for å skaffe oss litt middag. Vi trasket litt rundt i nabolaget Thamel før vi dro hjem til huset hvor ungen var så overbegeistret for å ha oss tilbake at vi tilslutt måtte ta en tidlig kveld for vi ble så utslitt.

I morgen skal vi møte en lokal representant for Plan som tidlig neste uke skal ta oss med for å besøke Sarina. Inntrykket vårt av Nepal og vårt «home stay» hos Hemraj og familien hans har overgått all forventing etter det første døgnet og vil gleder oss til fortsettelsen.