Da var det plutselig virkelig! De siste dagene har gått i ett og vi har egentlig ikke helt innsett at vi faktisk reiser i dag. Men nå har vi altså satt oss på flyet og er på vei.
Utrolig nok klarte vi å begrense pakke-lasset til 2 sekker (riktig nok 2 store sekker). Denne operasjonen har nesten vært en reise i seg selv. Hvor vi har gått for å ikke kunne forstå hvordan man kan få med seg alt man trenger, til å lure på om man i det hele tatt trenger å ha med noe mer enn et par klesskift. Det sist nevnte viste seg å ikke bli et problem da det var noen ganske fullpakkede sekker vi tilslutt endte opp med 16 kg hver for en 2 måneders reise, inkludert noe som virker som et årsforbruk av apotekprodukter.
De siste dagene har gått med til innspurt på jobb, pakking og til å tilbringe tid med familie og venner. I utgangspunktet hadde tenkt å ta hele reisen i et strekk men kjenner nå at vi er veldig fornøyde med beslutningen om å ta noen svippturer hjem mellom verdensdelene. Både med tanke på at pakkeutfordringen og siden det økonomisk sett ikke utgjorde stor forskjell siden vi slapp unna utvidet reiseforsikring. Men aller mest for at det var lettere å ta farvel med alle hjemme når vi viste at vi får se dem igjen allerede i januar. Til tross for dette skal jeg innrømme at det ble felt et par tårer da jeg i dag tok farvel med min bestevenninne (og hennes herlige baby), farmor og min gravide søster.
Første destinasjon er Nepal. Flyturen tar oss et lite stopp innom Amsterdam, et betraktelig lenger stopp i Abu Dhabi, før vi etter planen skal lande i Katmandu rundt et døgn etter avreise fra Stavanger. Reisenervene har vi enda ikke kjent så mye på men det er mulig de dukker opp i løpet av flyreisen. Det er jo faktisk litt skummelt, men aller mest veldig spennende!
